Klimaaktivister planlegger masseaksjoner: – Radikalitet er helt nødvendig, sier MDG

– Vi blokkerer utenfor en oljetanker som ligger til kai og skulle fylle norsk råolje og eksportere det til utlandet, men som de ikke er i stand til å gjøre når vi er her.

Dag Kolstø, talsperson for Extinction Rebellion Norge snakker med NRK samtidig som han aksjonerer om bord i den rosa seilbåten de bruker til å sperre for oljeanlegget Stureterminalen på Vestlandet.

– Du kan se på det som en teaser på aksjonsuken som kommer neste uke. Der skal det være sivile ulydighetsaksjoner av alle slag gjennom hele uken.

– Kommer til å endre det politiske landskapet i Norge

Extinction Rebellion planlegger å aksjonere mot norsk olje- og gassproduksjon og naturødeleggelser i Oslo, sier Kolstø.

– Vårt krav er at vi skal sette liv fremfor profitt. Vi kommer til å aksjonere på forskjellige måter og på forskjellige steder. Det kommer til å være aksjoner mot departementer, institusjoner som er ansvarlige for klima- og naturkrisen og det kommer også til å være veiblokader veldig sentralt.

Noen av aksjonsplanene er annonserte, mens andre blir en overraskelse, ifølge Kolstø.

• NRK Innafor: Klimarebellene

Og han er ikke snauere enn at han setter aksjonene til gruppa i en historisk kontekst.

– Da tenker jeg på kvinners rettigheter til å stemme, afroamerikaneres rettigheter til å stemme, en rekke autoritære regimer som er styrtet ved hjelp av motstandsbevegelser som har brukt sivil ulydighet. De har alle latt seg arrestere. Man setter pris på det i dag, men glemmer den kampen som de tok og hvor upopulære disse forkjemperne var på den tiden. Det er det vi gjør neste uke, at vi organiserer aksjoner der det kommer til å være massearrestasjoner, og som kommer til å endre det politiske landskapet i Norge omkring klima og miljø.

PSTs trusselvurdering

Kolstø sier Extinction Rebellion Norge er villige til å gå langt i sin sak.

– Vi er villige til å sette kroppene våre i veien for et ødeleggende system, og vi er villige til å gjøre det som trengs innenfor det ikkevoldelige for å framprovosere en rask endring. Forskere sier utslippene må falle som en stein, det gjør de ikke. Det må politikerne gjøre noe med, og det kommer vi til å presse frem med den aktivistformen vi har til rådighet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skrev i nasjonal trusselvurdering for 2021 at radikale internasjonale aktivistgrupper som fokuserer på klima-, miljø- og naturvernsaker har potensial for å radikalisere personer i Norge. De skrev også at enkelte kan utvikle en intensjon om å benytte vold.

Men Kolstø sier Extinction Rebellion er en ikkevoldelig bevegelse.

– Vi er en desentralisert og internasjonal bevegelse. Det som holder oss sammen er at alle er enige i at vi ikke kommer til å bruke vold i noen som helst form eller anledning. I de tilfellene vi har opplevd å tiltrekke oss mennesker som ønsker å bruke voldelige aksjonsformer, så har vi konfrontert dem med at dette ikke er organisasjonen for dem. Vi er radikale i den forstand at vi går til roten av problemet, så kan vi avvike fra et system som har omfavnet fossil energi. Det er ikke noe vi skjemmes over, å avvike fra et destruktivt samfunn. Det er vel noe man heller kan pryde seg over.

MDG-støtte

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne oppfatter Extinction Rebellion som et uttrykk for den stadig sterkere utålmodigheten og frustrasjonen over politikken på natur, miljø og klima. Han støtter saken Extinction Rebellion og andre organisasjoner jobber for.

– Radikalitet er helt nødvendig i natur- og miljøpolitikken fordi den politikken som har vært ført til nå ser jo alle at har vært for lite radikal - i betydningen for lite handlingsvillig. Så bruker Extinction Rebellion kraftige virkemidler som vekker oppsikt, men så lenge de holder seg langt unna vold, sjikane og ødeleggelser og bruker sine virkemidler på en ikkevoldelig måte, er det innafor det samfunnet kan akseptere.

For der mener Hansson at grensa går. Han mener overgangen til vold og trusler skjer i andre miljøer enn naturvern.

– Så er det alltid en utfordring at utålmodige, unge mennesker kan bikke over, men det er et ansvar som hele samfunnet har for å komme et behov for en politisk endring i møte. Da ikke minst i klima- og miljøpolitikken hvor vi vet at den politikken Norge har ført i mange år er med på å ødelegge jordas klima. Og da er jo vårt samfunn medansvarlig for at folk risikerer å bli radikalisert, sier Hansson.

Han mener vi har et stort ansvar som samfunn for å holde dialogen og utvikle politikken slik at radikaliseringen ikke bikker over i det farlige.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) mener det er en drøy påstand.

– For det første fører vi en god klima- og miljøpolitikk i Norge. Vi kutter utslipp og tar vare på naturen, og så er det viktig å jobbe for at folk ikke blir radikalisert. Det er et særlig ansvar for alle som jobber i aktivistgrupper der de tar i bruk ytterliggående virkemidler. Det er et ansvar jeg håper Extinction Rebellion er seg bevisst.

For også han deler miljøengasjementet til Extinction Rebellion.

– Og jeg har vært med på mange miljødemonstrasjoner i mitt liv selv. Men det er klart at man ikke burde begå ulovligheter, og en del av aksjonene gruppen står bak er ting jeg ikke har sans for. Så jeg vil oppfordre alle til å gjøre det mest effektive for å få til en god klima- og miljøpolitikk, og det er å bruke stemmeretten.

Rotevatn sier sivil ulydighet har vært brukt mye igjennom historien, også i miljøkampen.

– I Norge har vi eksempelvis Alta-aksjonen. Det er ikke sikkert det alltid trenger å være feil, men på et generelt grunnlag bør man ikke gjøre ulovlige ting. Hvis en gjør sivil ulydighet er det i alle fall viktig å ikke gjøre skade på folk eller eiendom. Det er også viktig å ikke skape problemer for uskyldige tredjeparter, og en del av aksjonene til Extinction Rebellion har gjort nettopp det. Jeg håper man kan være klare i budskapet uten å være ekstreme i virkemiddel.

Rotevatn håper alle tar trusselvurderingen fra PST på alvor, også Extinction Rebellion.

– Jeg håper de er ekstremt tydelige på hvor grensen går overfor sine medlemmer. Så ser jeg på det som min oppgave når jeg snakker til folk som er engasjert i miljø, og da ikke minst unge folk, at jeg forstår frustrasjonen demmes. Jeg er enig med dem, fordi global oppvarming er kjempefarlig. Men vi kan aldri gå vekk fra demokratiet som virkemiddel.

Politiet er forberedt

– Ved slike arrangementer har politiet en kunnskapsbasert tilnærming, sier Harald Nilssen, stabssjef i Oslo politidistrikt.

Han sier politiet alltid vil velge lempeligste middel, og begynne med dialog og pålegg før de eventuelt går til pågripelse.

– Men i dennes sammenheng vet vi hva aksjonsgruppa ønsker, og her er det vel gjerne hindring av lovlig ferdsel som vil være hovedgrunnen for at politiet må gripe inn. Hvis ikke er det også sånn at grunneier kan begjære demonstranter fjernet fra sine områder, hvis de da hindrer den lovlige ferdselen.

Politiets oppfordring til de som ønsker å aksjonere er å benytte ytringsfriheten, innenfor de lovlige virkemidlene.

– Og å beholde fokus på budskapet, så ikke det blir overskygget av andre ting som får mer fokus, sier Nilssen.