NRK Meny
Normal

Ser for seg grusomt kvikkleireskred midt i Trondheim

I en ny rapport ser myndighetene på hvilke katastrofer som kan ramme Norge, og hva risikoen for at noe skal skje er. Blant annet går ekspertene inn på hvor alvorlig et stort kvikkleireskred i Trondheim kan bli.

Ras i Namsos

DSB mener at et kvikkleireras midt i en by kan få katastrofale følger, og at beredskapsplanene ikke nødvendigvis er helt perfekte. Her fra et slikt ras på Kattmarka ved Namsos i 2009.

Foto: Lars Erik Skjærseth

Generelt er det naturhendelsene som utgjør den største risikoen i det norske samfunnet, men også villede handlinger kan medføre meget store konsekvenser, står det i rapporten.

– Endringer i metodikken har gjort at vi i større grad fanger opp de alvorlige konsekvensene slike hendelser kan ha for samfunnsstabiliteten, sier direktør Jon A Lea i DSB i ei pressemelding.

I rapporten «17 katastrofer som kan ramme Norge – Nasjonalt risikobilde 2013» vurderer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 17 ulike scenarioer. Hva kan skje, hva er risikoen for at det skjer og hvordan skal samfunnet i så fall håndtere det.

Jon Lea

Jon A. Lea i DSB

Foto: Ingunn Håkestad Bråthen / NRK

Nytt av året er en vurdering av et kvikkleireskred i en by.

– Kvikkleire utgjør en risiko som må tas alvorlig. Det er også en av de naturhendelsene vi har størst mulighet for å forebygge, sier direktør Jon A. Lea.

Rapporten beskriver en mulig katastrofe der et stort kvikkleireskred går på Øvre Bakklandet i Trondheim der det bor over 2000 mennesker.

– Vårt eksempel tar for seg et skred på Bakklandet i Trondheim der konsekvensene blir ganske grusomme, sier Lea i DSB.

DSB har som mål med rapporten og gjennomgangen av et mulig kvikkleireskred i en by å tenke gjennom hva man kan gjøre for å oppdage varsler som mindre skred kan være, og hvordan de kan minske konsekvensene om det skjer.

– Det går an å forebygge med hvor man bygger, og hvordan man bygger, sier Lea i DSB.

Slike vurderinger er i stor grad gjort i Trondheim kommune. NGI har gjort undersøkelser over hvor det er fare for kvikkleireskred i Trondheim. Da er det også sett på hvor faren/sannsynligheten for skred er stor og det også kan få store konsekvenser. Hvor risikoen dermed blir høy.

Se hvor det er risiko for kvikkleireskred i Trondheim i dette kartet:

Laster kart, vennligst vent...

Se også forklaring av hvordan områdene er klassifisert.


For dårlige planer

I analyser av risikoer slår rapporten fast at det ikke er gode nok beredskapsplaner for slike hendelser:

«Utilstrekkelige beredskapsplaner for større kvikkleireskred i utsatte byer»

– Gjørv-kommisjonen sa det vel slik at vi kanskje har forstått risikoen intellektuelt, men ikke i sterk nok grad tok innover oss risikoen reelt, i planverk og lærte nok av øvelser, sier statssekretær Pål Martin Sand i Justis- og beredskapsdepartementet i det han tar imot rapporten.

Kvikkleireskred kan skje i områder der grunnen består av marin leire, blåleire, som har en spesiell struktur. Ved skred går kvikkleire fra fast form over til å oppføre seg som en tyntflytende velling med liten eller ingen bæreevne. Hele jordflak kan plutselig synke ned, omrøres og flyte langt av gårde, også utover omtrent flat mark.

Har skjedd før

Områder med grunn av leire finnes både på Østlandet og i Trøndelag. Opp gjennom historien har det gått flere katastrofale leirskred i Norge, flere av dem i Midt-Norge.

Sist leireskred fikk stor oppmerksomhet i Norge var da ti bolighus ble tatt i Kattmarka utenfor Namsos.

Flyfoto etter leirraset som tok flere hus i Namsos fredag.

Slik så det ut like etter kvikkleireskredet 13. mars 2009.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Mer enn 20 personer ble rammet da store masser kvikkleire dro med seg den 13. mars 2009.

Raset tok med seg et helt nes og var 250–300 meter bredt. Store redningsmannskaper ble satt inn, og det var lenge svært dramatisk i området. Bilder fra stedet viste hvordan hus bare var skylt nedover i leirmassene og beboere måtte hentes ut fra boligene sine med helikopter.

Les mer: - Kattmarka ligger på kvikkleire

Sju personer kom fra det uten nevneverdige skader, og det ble i ettertid påpekt at det var heldig at så få var hjemme da raset gikk.

Vurderer risiko for ulike hendelser

Det er ikke første gang DSB lager en rapport om mulige katastrofer. Tidligere år har det blant annet kommet fram at myndighetene vurderer risikoen for store naturkatastrofer som større enn terror.

I 2011 ble risikoen for en influensapandemi vurdert som høyest, og det ble poengtert at framtidige influensapandemier kan bli langt mer alvorlige enn den som rammet Norge i 2009. Også massive fjellskred og ekstremvær ble vurdert til å kunne få store konsekvenser, og samlet risiko vurdert som høy.

I år består rapporten av 17 mulige katastrofer. Det er alt fra naturhendelser som ulykker og villede handlinger som terrorisme og cyberangrep.

– Scenariene er tenkelige og kan skje. Flere av dem har risiko for skade på liv og helse, sier direktør Lea i DSB.

Katastrofer i Norge - Scenarioene plassert i risikomatrise

Katastrofescenarioer i Norge–Scenarioene plassert i risikomatrise

Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger