Det kommer frem i en ny rapport fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
- Les:
– Det er tilfeldig at framleggelsen sammenfaller med katastrofen i Japan, men det setter forholdene i Norge i perspektiv. Vi lever i et rolig og trygt samfunn, og det skal vi være takknemlige for. Men vi skal også være ydmyke og innrømme at store ulykker kan og vil ramme oss. Da gjelder det å ha god beredskap i alle berørte sektorer og ikke minst at det er tilrettelagt for samarbeid på tvers av sektorene, sier direktør Jon Lea i DSB til NTB.
- Følg: Utviklingen i Japan
Sårbart og rikt
Lea er sikker på at norske myndigheter følger nøye med på utviklingen i Japan og trekker lærdom derfra:
– I likhet med Norge er dette er et rikt, velfungerende og moderne samfunn, noe som gjør det robust. Samtidig er et slikt samfunn svært komplisert og sårbart fordi de ulike sektorene er ekstremt avhengig av hverandre. Det er imponerende hvordan japanerne håndterer en krisesituasjon etter en hendelse som er blitt verre enn noen hadde forestilt seg.
Det nasjonale risikobildet for Norge presenterer de ni mest sentrale risikoområdene og analyser av scenarioer innenfor disse. Risikoen for en influensapandemi er vurdert som høyest, og det poengteres at framtidige influensapandemier kan bli langt mer alvorlige enn den som rammet Norge i 2009. Også massive fjellskred og ekstremvær kan få store konsekvenser, og samlet risiko er vurdert som høy.
– Det er få hendelser av alvorlig karakter i Norge, men de forekommer. Så langt har de blitt håndtert på en god måte, men det er likevel rom for forbedringer, sier Lea.
Krystallkule
Når store uønskede hendelser skjer, må samfunnet ha en beredskap for disse. Men hvordan skal man prioritere når Norge sjelden rammes av omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier?
– Vi kan dessverre ikke titte i krystallkula og nøyaktig forutsi den neste uønskede hendelsen. Derfor må vi systematisk finne ut hva som er mest sannsynlig, hvor det er lurest å sette inn midler og forberede oss på ulike scenarioer, sier Lea.
I det nasjonale risikobildet vurderes faren for terror som langt mindre enn faren for pandemi og naturkatastrofer. Av store ulykker er det størst risiko knyttet til atomulykke og skipskollisjon. Kombinasjon av flere hendelser kan også tenkes å gi forsterket effekt, som for eksempel hvis en atomulykke i Øst-Europa sammenfaller med vær som bringer forurensing til Norge.
– Kriser oppstår når noe uønsket og uventet skjer og forløpet er annerledes enn man trodde. Men er man forberedt på én type hendelser, med øvelser og samarbeid på kryss av sektorer, står man bedre rustet også når helt annerledes hendelser inntreffer. Jo mer man samarbeider om slike forberedelser, jo mer oppmerksomhet og diskusjon blir det i samfunnet, noe som igjen skaper en bevissthet, sier Lea.