Kan Russland kollapse fullstendig?

– Det er stor usikkerhet om hvordan ting vil utvikle seg i Russland, men alle scenarioene er ganske dystre, forteller Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen.

– Det ligner på slutten av Sovjetunionen, forteller han.

– Myndighetenes fortelling ligner mindre og mindre på virkeligheten, både økonomisk og på slagmarken.

Men Borchgrevink tror voldspotensialet er mye sterkere nå enn da Sovjet kollapset.

Russland er økonomisk kuttet av fra Vesten som følge av krigen og lider enorme militære tap.

Borchgrevink forteller at våpen nå strømmer inn i landet fra krigssonen i Ukraina.

Etter hvert vil også veteraner fra krigen returnere.

I en ny undersøkelse, som er gjennomført av den amerikanske tankesmien Atlantic Council, hvor 167 av verdens ledende eksperter på utenrikspolitikk skulle prøve å spå de neste ti årene, trodde hele 46 prosent av dem at Russland ville bli en mislykket stat innen 2033.

Undersøkelsen er gjengitt i Financial Times.

40 prosent trodde Russland ville kollapse som følge av borgerkrig, revolusjon eller politisk oppløsning.

Faktisk trodde 21 prosent at Russland var det landet i hele verden som hadde aller størst sannsynlighet for å kollapse. Dette er dobbelt så mange som trodde det samme om Afghanistan.

– Våpnene strømmer inn fra krigen, fra soldatene. Den russiske hæren er et stort marked. De fleste har nok fått med seg hvor korrupte ting er i det russiske militæret, forteller han.

– Soldater forteller at du kan bytte våpen mot sigaretter ved fronten.

Han tror militariseringen som foregår i Russland nå gjør store deler av landet om til en slags stor våpenbasar. Det er ikke bare ved fronten det omsettes.

– Jeg tror russerne kjenner at landet blir stadig mindre trygt etter hvert som det strømmer til med våpen. Det er noe som preger det russiske samfunnet, og som mange russere tenker på. Jeg hører at flere folk kjøper våpen nå for å beskytte seg, forteller han.

Vondt eller verre

Russerne bekymrer seg for at landet kastes tilbake til 90-tallet, en veldig kaotisk og vanskelig periode i landets historie.

– Det var en tid preget av veldig høy kriminalitet. Man hadde opp mot 40.000 drap i året. Og selv i et stort land som Russland er det mye, forklarer han.

– Den gang var Russland et veldig kriminalisert samfunn, der gjenger kontrollerte deler av byer og deler av industrier.

– Jeg tror kriminaliseringen og at det blir mer vold i Russland er veldig sannsynlig, forteller han.

Men at det blir full borgerkrig er fremdeles lenger unna, spår eksperten.

Frykter kaos og lovløshet

NRK-journalist Jan Espen Kruse har vært korrespondent i Russland ved flere omganger, blant annet på 90-tallet. Han husker godt hvor kaotisk det var.

Russere han har kontakt med mener frykten for å havne tilbake dit er stor, og gjør terskelen for å gjøre opprør og organisere demonstrasjoner høyere. Han tror likevel pessimismen er stor, og at det kan nå et kokepunkt til slutt.

– Det er et ordtak på russisk som sier «bare det ikke blir krig, alt annet vil vi kunne klare». Nå er det krig, forklarer Kruse.

– Jeg tror de som husker 90-tallet vil være ekstra forsiktige. Putin hadde en avtale med befolkningen. Han skulle drive med politikken, de blander seg ikke i det. Så får de fremgang og stabilitet. Dette gikk brukbart i mange år, men så kom krigen, og da også den politiske motstanden.

Men han mener vi ikke skal overdrive betydningen av den misnøyen vi ser så langt.

– Folkemeningen har betydning, men den betydningen skal man ikke overdrive i et autoritært system som Russland, hvor det altså i realiteten er én mann, eller i beste fall en liten klikk som tar alle de viktigste avgjørelsene.

Myndighetene har slått brutalt ned på alt av demonstrasjoner så langt, og signaleffekten har vært stor. Går du mot myndighetene mister du jobb, utdannelse, hele livet til deg og familien din, forklarer Kruse.

Situasjonen skal ha blitt svært alvorlig før de konsekvensene er verdt det, mener han.

– Jeg tror ikke vi er der på langt nær nå. Befolkningen i Russland spenner inn livreimen, «vi skal nok klare denne runden og» tenker de.

De gjør seg klar for vanskeligere tider, og er ikke desperate nok til å gjøre opprør enda.

Men Kruse forklarer at russerne beskriver seg selv slik: «Vi er fryktelig tålmodige, men det kommer et punkt».

Han forteller at det er mulig vi kommer til dette punktet, men da skal desperasjonen bli veldig stor.

En utfordrer til Putin

Man ser også tegn til opprør og konflikt internt i Kreml, hvor særlig lederen for Wagner-gruppen, en privat hær som kjemper i Ukraina, og forsvarsdepartementet krangler i offentligheten.

Lederen for Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin, er av mange spådd som en mulig utfordrer til Putin, en potensiell arvtaker.

– Prigozjin er nå i ferd med å etablere seg som en tydelig skikkelse i russisk politikk, forteller Borchgrevink.

Han har gått fra å være i kulissene, til å bli en profilert person med en tydelig og brutal ideologi.

Borchgrevink viser til en video som viser Wagner-soldater som dreper det de beskriver som en forræder med en slegge, som de deretter postet i sosiale medier.

– Veldig brutalt og veldig tydelig, sier han.

Wagner sendte også en blodig slegge til Europaparlamentet i en fiolinkasse, ifølge The Telegraph.

– Krigen skaper en ny dynamikk i den russiske eliten. Prigozjin er en mulig utfordrer etter min mening. Han har penger, han har våpen og han har profil. Jeg vil tro at han ser ut som en sannsynlig kandidat til å være en av de nye lederne i Russland. Mer sannsynlig enn Ramzan Kadyrov.

Kadyrov er en profilert skikkelse i russisk offentlighet og ble satt inn av Putin som president i Tsjetsjenia, etter Tsjetsjenia-krigene.

– Kadyrov er avhengig av penger fra Kreml, han har ikke noen egen maktbase. Han er også veldig upopulær i Tsjetsjenia og uten støtte fra Putin ryker han.

Kan gå i oppløsning

Jan Espen Kruse tror Russland fremdeles vil eksistere om ti år, og tror ikke Prigozjin kan utfordre Putin.

– Jeg tror ikke man kan sette Wagner opp mot Putin. Wagner er skapt av Putin. Men Putin setter fraksjoner opp mot hverandre og lar de få innflytelse og lov til å kritisere hverandre. Men at Wagner skulle overta og sette Putin til side. Det er ytterst lite sannsynlig.

– Hvis han skulle føle at Prigozjin var en trussel, ville han vært ute på null komma niks.

Men Kruse ser tegn på at staten kan oppløses dersom den sentrale makten blir for svak.

– Tsjetsjenia ser jo ikke på seg selv som en del av Russland. Dagestan, Tatarstan, Burjatia, alle disse har jo nærmest blitt tvunget til å være en del av Russland, forklarer han.

– Om de ser en mulighet til å løsrive seg så ville de kanskje ta den. Og det at Russland består av så mange etniske og religiøse grupper. Dersom den sentrale makten blir truet og svak vil det kunne føre til oppløsning, forklarer den tidligere utenrikskorrespondenten.

– Men igjen, jeg tror utviklingen i økonomien vil være avgjørende. Du vil ikke få dramatiske gateprotester før folk er virkelig desperate.

Men Kruse er åpen for at det uventede plutselig kan inntreffe.

– Det kan komme et plutselig maktskifte innad i Kreml. Det kan skje nærmest over natten.

Krigsgenerasjonen

Jan Espen Kruse peker også på utfordringene Russland vil få når veteranene fra Ukraina-krigen returnerer til landet. Han mener det er særlig trøblete med alle soldatene Wagner-gruppen har hentet fra fengslene i Russland.

– Noe som er tindrende klart er at å få folk som er trent opp i krig tilbake i samfunnet er et kjempeproblem, forteller han.

– Ikke minst når man ser antallet Wagner-soldater som er rekruttert fra fengsler. Det kan være snakk om tusener, som allerede før krigen ikke hadde tilpasset seg samfunnet.

Borchgrevink er enig i at dette vil være en avgjørende faktor.

– De skaper nå en krigsgenerasjon og det vil ha dype og lange konsekvenser, forteller han.

– Det er vanskelig å se at noe positivt vil komme ut av dette.