– I utgangspunktet vil det ikke rammes av straffeloven, så lenge det ikke er ledsaget av noe annet og bare er en religiøs tekst. Da vil det være vernet av religionsfriheten.
Det sier Anine Kierulf, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, om sitatene delt av Arfhan Bhatti tidligere denne måneden.
Religiøse tekster på Facebook
Den 14. juni la Arfan Bhatti ut to religiøse tekster på sin Facebook-profil.
Den ene teksten er hentet fra Koranen og lagt ut på et brennende regnbueflagg. I teksten står det: «Og så lot vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne.»
Teksten er knyttet til en historie om byen Sodoma. Byen ble utslettet etter at to engler ble forsøkt voldtatt av byens menn, har rådgiver i Tankesmien Agenda forklart i en kronikk i Aftenposten.
Den andre teksten er hentet fra en såkalt hadith. Det er en kort fortelling om profetens Muhammads ord og handlinger. I sitatet står det at man skal drepe «den som gjør som Lots folk», og den som det blir gjort mot.
– Sitatet er en av hadithene som blir brukt som grunnlag for dødsstraff for homofili i islam, sier Taraku til NRK.
Bhatti la ut den teksten som sitt profilbilde.
Forstår at folk reagerer
Kierulf sier hun har forståelse for at mange reagerer på disse innleggene.
Deling av religiøse sitater i seg selv, strider likevel ikke med straffeloven. Det er klart etter rettspraksis og også etter forarbeidene til straffelovens paragraf om hatefulle ytringer, forklarer hun.
– Spørsmålet er om det i konteksten og med det bakgrunnsbildet og fremsatt av den personen til de som måtte lese ham, allikevel må tolkes på en noe annen måte, legger Kierulf til.
Bhatti har vært sentral i det norske ekstremistmiljøet i Norge, og støtter sharialover.
Mandag stengte Facebook Bhattis konto, ifølge Aftenposten. Politiet har foreløpig ikke svart på om de har hatt noe med Facebook-stengingen å gjøre.
– Kjempeskadelig
– Det er kjempeskadelig, sier Thee-Yezen Al-Obaide.
Han er assisterende generalsekretær i Salam, og selv muslim og skeiv.
Al-Obaide oppfatter Bhattis delinger på Facebook som homohat, og at det burde vært ulovlig.
– Vi vet at det har en konsekvens. Om ikke det er i terrorform, angrep, trakassering og vold, så går det inn på oss skeive. Det ødelegger oss. Det gjør at vi ikke tør å gå ut døra. Det må samfunnet snart forstå, sier han.
Al-Obaide forklarer at det er mye som ikke er ulovlig. Man bør likevel spørre seg om hva som er moralsk riktig og ikke, mener han.
– Jeg mener at ytringsfriheten ikke er absolutt. På noen ting må vi si, det der er ikke greit, og du kommer til å møte konsekvenser. Det gjelder hvit ekstremisme, og Bhattis ekstremisme.