Innvandrere rammes hardt av koronapandemien

– Jeg ble permitert. Vi stengte ned hotellet. Det var som å få yrkesforbud. Det var kjedelig å være hjemme og ikke gjøre noe. Jeg følte meg... ubrukelig.

Slik beskriver Alain Irutingabo hvordan koronaen rammet hotellet han jobber på. Han var ikke den eneste som måtte gå fra jobben da pandemien skyllet inn over landet.

Etter massepermitteringene i starten av mars, ble flere hundre tusen personer permittert eller sagt opp. To av tre har kommet tilbake i jobb fra da krisen var på sitt verste, men enkelte henger grupper igjen, viser en fersk rapport fra Frischsenteret.

Rapporten bygger på statistikk Frisch-senteret har fått fra Nav og SSB, og tar for seg perioden fra 1. mars frem til 31. august.

For mens krisen rammet alle grupper i starten, så er det de med lavere utdanning og lavere inntekt som sliter med å komme tilbake i jobb. Innvandrere utgjør en økende andel av de ledige, og særlig de langtids koronaledige, konkluderer forskerne med.

– Detter illustrerer kanskje behovet for å sette inn en aktiv og forhåpentligvis kraftfull politikk for å motvirke varig utstøting fra arbeidslivet. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne krisen varer. Om vi tenker at den varer opp mot et halvt til ett år til, er det mange som har vært lenge ute av arbeidslivet, sier seniorforsker Simen Markussen.

Det har også Irutingab kjent på.

– Jeg er en optimistisk person, men akkurat nå ser det ikke bra ut. Vi har ikke trafikken fra konferansemarkedet, og det er lite gjester og turister. Jeg tror det kan ta seg opp neste år, men frykter at flere hoteller må stenge for godt, sier Irutingabo.

Han sier han får noen sjeldne vakter, og at han trenger dagpengene han får fra NAV for å klare seg økonomisk.

Ser få ledige jobber

Overnatting og servering, varehandel og industri og transport er blant bransjene med flest ledige. Selv om ledigheten kan knyttes til bransjer, så vil ikke Markussen si at det er et bransjeproblem.

– Det er litt todelt, der noe er knyttet til smittesituasjonen, som for overnatting og servering. Men en del annet er ikke det, som når vi ser at mange av de ledige kommer fra industrien og varehandelen. Dermed er jeg også redd for at utsiktene for å komme tilbake i jobb er dårligere.

– Er flere av disse arbeidsplassene borte for godt?

– Det er det helt sikkert, tror jeg. Spørsmålet er hvilke som er borte for godt, og det er det ingen som vet. Mange må nok regne med at jobben de er ledig fra er borte for godt.

Akkurat nå tror Markussen det er få jobber å søke på for de ledige.

– Men det vil forhåpentlig kunne endre seg når en del av smittevernrestriksjonene endrer seg og når økonomien gradvis tar seg opp. Jeg tror dette er tiden for kvalifiserende tiltak, for å stille enda litt sterkere når man skal tilbake på arbeidsmarkedet når krisen er over.