NRK Meny
Normal

Disse innvandrergruppene er overrepresentert i krimstatistikken

Noen grupper innvandrere har nesten dobbelt så høy andel straffede som resten av befolkningen. – Minoritetsungdom og politiet møter hverandre ofte med mistillit og skepsis, sier ekspert.

Vakthold etter skyting

Kriminelle gjenger i Oslo har hatt mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Her holdt bevæpnet politi vakt utenfor akuttmotaket på Ullevål sykehus der medlemmer av A- og B-gjengen kom inn med skuddsadeer og knivskade i 2001.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

skardhamar

ALDER OG KJØNN: En del av forklaringen på at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, er at de mest utsatte gruppene har en høy andel unge menn, ifølge SSB-forsker Torbjørn Skardhamar.

Foto: Statistisk Sentralbyrå

Det var konklusjonen da Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2011 la frem sin omfattende kartlegging av kriminalitet og straff blant innvandrere og den øvrige befolkningen. Den viser at innvandrere i snitt er overrepresentert i kriminalstatistikken.

Gjengangerne

Det er nemlig store forskjeller mellom landene, og noen land har opp mot dobbelt så høy andel straffede som den øvrige delen av befolkningen. I perioden 2004-2008, som er undersøkt i rapporten, ble litt over fem prosent av den øvrige befolkningen i Norge idømt straff minst én gang. Samtidig var tallet for irakiske innvandrere rundt 17 prosent, fra Kosovo ble 16 prosent dømt, mens tallet var 15 prosent for somaliske, og 14 prosent for afghanske og iranske innvandrere.

På andre siden av skalaen finner man innvandrere fra India, Kina og Filippinene som utmerker seg som mer lovlydige enn det befolkningen sett under ett er. De fleste andre land plasserer seg et sted like over eller rundt samme sted som den øvrige befolkningen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I «verstinggruppene» er det igjen en stor andel unge menn. Unge menn er gjengangerne i krimstatistikken, uansett om man er etnisk norsk eller innvandrer. Det forklarer deler av overrepresentasjonen, mener Torbjørn Skardhamar, som sto bak SSB-rapporten.

– Ganske mye av dette henger sammen med befolkningsstrukturen i landgruppene. Unge menn er generelt sett overrepresentert når det gjelder kriminalitet i forhold til kvinner og voksne. Dette er en del av det generelle kriminalitetsmønsteret. Det forklarer ikke alt, men kontrollerer man for alder og kjønn går deler av overrepresentasjonen ned. For irakere blir for eksempel overrepresentasjonen halvert når man tar høyde for dette, sier forskeren.


Denne uken setter NRK.no søkelyset på myter om innvandring. En av disse er påstanden om at innvandrere er kriminelle. I SSBs holdningsundersøkelse for 2012 svarte én av tre at innvandrere en kilde til frykt i samfunnet. Men selv om den omfattende kartleggingen viste at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, vil ikke Skarhamar uten videre gi innvandringsskeptikerne rett i denne myten.

– Noe av det som er slående er nettopp denne store variasjonen på tvers av innvandrergrupper. Det blir litt enkle spørsmål å si om innvandrere er mer kriminelle eller ikke. Noen kommer fra utpregede flyktningland, andre som arbeidsinnvandrere. Noen kom før krig, andre etter krig. At det er en stor og systematisk variasjon tilsier at diskusjonen bør nyanseres. Det blir for eksempel sjelden nevnt at noen grupper er mindre representert enn nordmenn, sier han.

– Sklir utpå én eller noen få ganger

Hvorfor noen av disse innvandrergruppene likevel er så pass utsatt for å bli en del av kriminalitetsbildet, har han likevel ikke noe godt svar på. Det faktum at mange av disse innvandrergruppene går igjen på andre problemområder som arbeidsledighet og fattigdom, er ikke nødvendigvis forklaringen.


– Fattigdom og sosiale forhold diskuteres, men det blir vanskelig å gi et godt statistisk svar på dette. Spørsmålet er om man er fattig fordi man er kriminell, eller kriminell fordi man er fattig? Men det er en velkjent sak at enkelte innvandrergrupper som sådan i større grad enn den øvrige befolkningen er representert i de sosioøkonomiske lagene hvor kriminalitet forekommer oftere, sier han.

Selve kriminalitetsmønsteret for innvandrere skiller seg ikke nevneverdig for innvandrere enn for resten av befolkningen. Med andre ord er det ikke snakk om en gjennomgående kriminell livsstil for flertallet, og det er vinningskriminalitet som er gjengangeren.


– Det er sånn at relativt mange sklir litt utpå en gang, men ganske få som har det som livsstil. Hovedregelen er at de fleste har et fåtall lovbrudd. Vinningskriminalitet er den største lovbruddsgruppen, mens forhold som er mer alvorlige, som vold og seksualforbrytelser, forekommer langt sjeldnere.


Ifølge studien «Tatt for en annen» som ble utgitt i 2007, kan tilfeldige, og i utgangspunktet uskyldige møter mellom norsk politi og gutter med innvandrerbakgrunn ha en større risiko for å arte seg negativt enn møter mellom politiet og majoritetsungdom. Årsaken til dette er at begge parter kan møte hverandre med mistillit.

– Trekker rasismekortet

– Det jeg fant var at sterotypifisering av den andre parten kan bli en del av bildet. Minoritetsungdom er mer synlige, og politiet kan generalisere på bakgrunn av noen negative erfaringer som gjør at de dermed ser på minoritetsungdom med større mistanke enn de ser på andre, sier professor Ragnhild Sollund ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Samtidig møter minoritetsungdom ofte politiet med fordommer, og forventer at politiet skal se ekstra på dem, stoppe dem og mistenke dem.

– Rasismekortet trekkes ganske raskt, og kan bli en del av mistilliten, sier hun.

– Hvorfor oppstår denne mistilliten?

Mannlig minoritetsungdom som oppholder seg mye i det offentlige rom vil i større grad bli synlige for politiet, og dermed i større grad enn andre gi politiet grunn til å interessere seg for dem. Politiet vil på sin side ofte gjerne bare slå av en prat og spørre hvor de er på vei, men minoritetsungdommen kan føle de trakasseres, for eksempel fordi de er svarte, eller har synlig minoritetsbakgrunn. Handlingene overfortolkes på begge sider.

– Er denne mistilliten begrunnet for noen av partene?

– Dette er veldig komplekst og vanskelig å gi et kort svar på. Men jeg kan ikke se at de har rett i at det dreier seg om rasisme. Mine observasjoner og mine intervjuer med politiet ga meg ikke grunnlag for å tro at de forskjellsbehandlet minoritetsungdom. Samtidig kom det likevel frem i intervjuene at de hadde hørt, og dels selv også brukt, rasistiske benevnelser, svarer Sollund.

MULTIMEDIALT RIGG: Les flere saker, se visualiserte tall, innvandreres videoblogg og del din egen historie her!

Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold, avviser at politiet retter blikket spesielt mot innvandrere.

– Vi har ikke erfaringer eller informasjon som skulle tilsi dette. En rekke forskere har hospitert hos oss over tid for å forske på hvordan politiet jobber, og vi har jobbet mye med profesjonalitet i møte med publikum de senere år. Vi har få klager fra publikum, og de som er fra innvandrere går sjelden på stigmatisering på bakgrunn av etnisitet. Vi er svært opptatt av hvordan vi møter publikum og har fokus på det gjennom leder- og medarbeiderplattformer. Og vi har egne interne programmer for å sørge for at vi opptrer på en korrekt og ordentlig måte, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger