8 av 10 nye jobber går til innvandrere

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra 2012 til 2013 økte antall sysselsatte i landet med 30 000 til 2,6 millioner.

Storparten av de nye jobbene, 24 500 jobber, gikk til innvandrere, med folk fra Øst-Europa og Asia i tet.

Nyankomne

Antall sysselsatte innvandrere fra EU-landene i øst økte med over 11 500. Svært mange av disse var nyankomne som bosatte seg i Norge i 2013.

Over halvparten av alle de nye jobbene gikk til innvandrere fra Europa, med svensker, polakker og litauere som de største gruppene.

Av de øvrige innvandrergruppene var det dem fra Asia som hadde størst sysselsettingsvekst med i underkant av 5 300 personer. Sysselsettingsprosenten er lavest for innvandrere fra Afrika, hvor bare 4 av 10 er i arbeid.

Store kjønnsforskjeller

Noe som trekker gjennomsnittet ned blant innvandrere, er de store kjønnsforskjellene. En mye lavere andel av kvinnene er i jobb. Aldersfordelingen innvirker også. Jo eldre innvandrere blir, desto færre er i jobb. Dette trekker også gjennomsnittstallet ned.

Innvandrere fra de nordiske landene har høyest sysselsettingsprosent med 76 prosent, noe som er godt over det norske gjennomsnittet.

Statistikken viser andel av befolkningen som er i arbeid i alderen 15–75 år, fordelt på opprinnelse.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Selv om innvandrere får en stor del av de nye jobbene, er det bare en svak økning i sysselsettingsprosenten for innvandrere. Den er på 63,1 prosent (opp 0,3). For befolkningen som helhet er den på 68,6 prosent (minus 0,1).

Årsaken er at antall nye innvandrere som kom til Norge og bosatte seg her, økte nesten like mye som antall innvandrere som ikke jobb i løpet av 2013. Samtidig blir den norske befolkningen eldre og går ut av arbeidslivet som pensjonister, og prosenten som er i arbeid synker.

Store forskjeller mellom innvandrergruppene

Mens de fleste innvandrere fra vestlige land er arbeidsinnvandrere, er de som kommer fra Asia og Afrika oftere flyktninger med kortere botid i Norge. I særlig grad gjelder dette afrikanere hvor en stor andel er fra krigsherjede og urolige områder som Somalia og Eritrea.

Lengre botid i Norge høyner sysselsettingsnivået i de fleste innvandrergrupper, men forskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke.

Også blant dem med botid på over 10 år ligger de afrikanske innvandrerne lavest med en sysselsettingsandel langt under gjennomsnittet for innvandrere.

Få kvinner i arbeid

Dessuten er sysselsettingsnivået blant kvinner fra enkelte land i Asia og Afrika svært lavt uavhengig av botid. Dette trekker også gjennomsnittet ned i disse gruppene.

Forholdet gjelder både etablerte grupper – som dem fra Pakistan og Tyrkia, – og innvandrere med kortere botid bak seg i Norge – som dem fra Afghanistan, Somalia og Irak.

Somaliske kvinner i særklasse

Situasjonen på arbeidsmarkedet er særlig vanskelig for kvinner fra Irak, Somalia og Afghanistan, sier Anne Britt Djuve, som er samfunnsforsker på Fafo. Hun peker på at kvinner fra Somalia sliter med de aller største integreringsproblemene.

– Disse kvinnene har dårlige språkkunnskaper, de er ofte analfabeter, de har store omsorgsoppgaver, og mange sliter i tillegg med helse, sier hun.

I mange av disse miljøene er det også motstand fra menn mot at kvinnene går ut i arbeid.

– I tillegg til alt dette, er det sterk konkurranse om de få jobbene som finnes i Norge hvor det ikke er krav om utdanning, sier Djuve.

Flest i jobb i oljefylker

Innvandrere bosatt i Rogaland og Møre og Romsdal hadde høyest sysselsetting ved utgangen av 2013. I de to vestlandsfylkene var respektive 69,4 prosent og 68,6 prosent av innvandrerne sysselsatte.

Telemark og Østfold hadde på sin side de laveste andelene sysselsatte blant innvandrere: henholdsvis 55,1 og 55,7 prosent.