Hver eneste måned siden pandemien traff Norge vinteren 2020, har norske husholdninger spart litt mer i aksjefond enn måneden før.
Samtidig har aksjemarkedene gått til værs, dopet på sentralbankrenter satt til null.
Ved utgangen av november måned hadde husholdningene plassert 267 milliarder kroner i aksjefond. Tilsvarende tall i mars 2020 var 125 milliarder kroner, viser tall fra Verdipapirfondenes forening.
En av dem som sparer i aksjer, er Line Kleveland i Trondheim.
– Det blir ikke noe særlig avkastning av å ha penger på en vanlig sparekonto, det blir heller at man taper på det, sier hun
Nesten en av to sparer i aksjefond
Derfor setter hun av litt av lønna hver måned i fond.
– Ingenting vokser til himmels. Men jeg sparer fast i aksjefond og kanskje litt ekstra når jeg har mulighet til det, sier hun.
Og flere enn før gjør som Line Kleveland, sier administrerende direktør Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening.
– De siste par årene har det skjedd en betydelig endring. Nå er det nesten en av to nordmenn som sparer i aksjefond, mot en av tre tidligere. Økningen fra en tredel til halvåarten har skjedd i løpet av et par år, sier han.
- Jeg sparer litt hver måned. Ikke noe betydelige beløp, men et fast trekk fra konto. Hadde pengene stått på bankkonto ville de kanskje blitt brukt på ting man ikke har bruk for, sier Line.
Foto: Arne Kristian Gansmo– Skummelt dyrt
Men ekspertene advarer mot at aksjekursene nå er uvanlig høye i et historisk perspektiv.
Og det som går opp, har en tendens til å komme ned igjen, sier analysesjef Pål Ringholm i Sparebank1 Markets.
– Ja, det er en lei tendens til det. Hovedregelen er at det gjerne skjer i kombinasjon med en økonomisk nedtur, men det finnes unntak. Det er det som er vanskelig å spå ved inngangen til 2022, sier han.
Mange nordmenn sparer i globale aksjeindeksfond, der i overkant av 60 prosent i praksis er investert i USA.
Der er nå prisingen så luftig at det kun i årene 1844, 1929 og år 2000 har vært like dyrt, ifølge analytikerens regnestykker.
– Markedene er skummelt dyre, sier Ringholm, som mener at det er lite sannsynlig at de neste tre årene i aksjemarkedene vil gi noe særlig avkastning.
Christian Poppe er forsker ved Sifo senter for forbruksforskning, ved Oslo Met. Han sier at mange som hadde det vanskelig ved inngangen til koronaen har fått det enda verre økonomisk nå.
Foto: Olav Njaastad / NRKMen Line Kleveland i Trondheim har vært med på nedturer før, og mister ikke nattesøvnen hvis aksjefondene igjen skulle falle kraftig i verdi.
– Det kan falle, og falle ganske mye. Men jeg tenker at da får en bare holde seg i ro, og bli med på neste opptur opp igjen, sier hun, og mener hun er godt orientert om risikoen ved aksjesparing av sin bankrådgiver i SMN.
Mange har ikke mulighet til å spare
Samtidig som mange har økt sparingen under koronaen, er det 16 prosent av husholdningene som ikke har noen mulighet til å spare, sier forsker Christian Poppe ved forbruksforskningsinstituttet Sifo.
– Sparing er et fenomen som er betydelig skjevfordelt i samfunnet. I løpet av pandemien er spareevnen blitt betydelig redusert blant de som er mest utsatt økonomisk i samfunnet sier han.
I gruppen som er vanskeligst stilt er det mange som har brukt opp sparepengene sine gjennom pandemien.
Samtidig sliter de gjerne med å betale regningene sine og betale avdrag på lån, viser undersøkelsene Sifo har gjort.
