Ingjerd Schou (H) sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun registrerer bønnen til FNs høykommisær for flyktninger, men mener Norge har gjort det vi kan.
– Vi tar inn 1 000 kvoteflyktninger fra Syria, hele EU har sagt ja til å ta inn 5 000 i år. Akkurat nå gjør vi det vi skal gjøre, sier Schou.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Hun peker på at det er EU, ikke Norge, som må ta mer ansvar.
– Det kan ikke være slik at EU ikke skal ta sitt ansvar men at dette kun skal gå på land som Norge, sier Schou.
Regjeringskollega Frp er mer tilbakeholden med å avvise bønnen fra FN.
Topp fire i Europa
Men først; Schou har et poeng.
I rapporten fra FNs høykommisær for flyktninger blir det slått fast at kun fire prosent av de 2,8 millioner som har flyktet fra borgerkrigen i Syria har kommet til Europa. Den store majoriteten er i landene som grenser opp mot Syria.
Ett av landene som får ros for sin innsats er Norge. Gjennom å si ja til å ta imot 1 000 kvoteflyktninger er vi på fjerdeplass i Europa over land som tar imot flyktninger fra Syria.
Foran oss på listen er Tyskland, Østerrike og Sverige.
Det er dette, sammen med den norske innsatsen for å hjelpe flyktningene i nabolandene til Syria, Schou peker på når hun sier vi har gjort det vi skal gjøre.
Likevel åpner regjeringskollega Frp for å vurdere antallet.
– Vi skal ta bønnen fra FN på største alvor. Vi bør, kan og skal gjøre mer, og vi har allerede vist betydelig vilje til å hjelpe disse flyktningene. Hvordan vi skal gjøre det må vi komme tilbake til, sier innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari i Frp.
Han sier at enhver regjering fortløpende må kartlegge hvordan og hvor mye man kan bistå med.
– Jeg vil ikke si at tallet på 1 000 kvoteflyktninger er det magiske tallet. Det kan være færre og det kan være flere. Det som er sikkert er at vi skal fortsette å bidra betydelig slik vi har gjort til nå, sier Keshvari.
Heikki Eidsvoll Holmås fra SV er lite imponert.
Har bedt om femdobling av kvoteflyktninger
– Jeg mener det er helt nødvendig å følge anbefalingene fra Høykommisæren for flyktninger. Det er millioner av mennesker på flukt fra Syria, og som i alle andre konflikter er det landene som ligger rundt som må ta det største ansvaret. Nå er det nødvendig at vi i Europa også tar større del av dette, sier Holmås til NRK.
Han mener både Norge og Europa må gjøre mer.
– Norge bør forsøke å få igang et felles-europeisk initiativ. Vi klarte det da vi laget en luftbro for bosniske flyktninger til Norge under krigen i Bosnia, og vi kan få det til her, sier Holmås.
SV har også foreslått å øke antall kvoteflyktninger fra dagens 1 000 til 5 000, men klarte ikke å få med seg ett eneste av de andre partiene på Stortinget.
– Da hadde vi tatt vår del av ansvaret.
Frp: – Heikki bør gå skikkelig stille i døren
Det imponerer ikke hverken Keshvari eller Schou.
– Arven etter SV i regjering er 5 000 flyktninger på asylmottak som vi ikke har klart å bosette i kommunene. Å ta imot 4 000 kvoteflyktnigner i tillegg til de 1 000 vi allerede har sagt ja til har ikke fått støtte av noen av de andre partiene, sier Schou.
Keshvari går enda lenger.
– SV har ingen troverdighet i denne saken. De har sittet i en flertallsregjering der de kunne tatt inn 1 000, 2 000 eller 5 000 kvoteflyktninger fra Syria etter at borgerkrigen startet. Det gjorde de ikke. Ikke i 2011, 2012 eller 2013, sier Frp'eren før han fortsetter:
– I hele den tiden løftet de ikke en finger hverken når det gjaldt å ta imot syriske flyktninger, eller med noe særlig økonomisk bistand. Isteden ventet de til velgerne kastet dem ut av regjeringskontorene før de kom med et forslag som samtlige partier på Stortinget sa nei til. Jeg synes Heikki Eidsvoll Holmås bør gå veldig stille i dørene i denne saken.
