Wasim (19) kastes ut av landet mens resten av familien får bli

Familien fra Syria drømte om et nytt liv i Norge. Nå kan de bli splittet som følge av Dublin-avtalen.

Wasim vil gjerne bli boende i Norge

FRYKTER FOR FREMTIDEN: Wasim Shabaan risikerer å bli sendt til Spania, mens resten av familien blir igjen i Norge. Her sammen med faren (til venstre), som av hensyn til familiens sikkerhet må holde ansiktet skjult.

Foto: Ola Helness / NRK
Afas Shaabani koker kaffe

GJESTFRIE: Moren, Afas Shaabani, koker kaffe på kjøkkenet i blokkleiligheta i Glomfjord.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Jeg vil leve med familien min. Jeg vil leve og studere her, og skape meg et liv. Her er folk snille og fredelige, sier Wasim Shabaan (19).

Hans mor lager kaffe på kjøkkenet i blokkleiligheta i Glomfjord, der familien bor. De alle spiser og drikker lite. Ikke sover de særlig mye heller - de lever i konstant frykt for at politiet skal komme å hente sønnen Wasim, som er på besøk fra asylmottaket på Tverlandet i Bodø.

Wasim kom til Norge høsten 2013 etter en fire måneders lang reise fra krigsherjede Syria. Da hadde resten av familien - moren Afas Shaabani, faren Maazen Shabaan og søsteren Noura (15) - allerede bodd i Norge en stund, og fått oppholdstillatelse. Wasim hadde på det tidspunktet det ble søkt om familiegjenforening akkurat passert 18 år, han måtte dermed bli igjen i Syria. Han tok seg deretter til Norge, søkte asyl, men fikk avslag på søknaden sin om opphold.

– Etter at de reiste ble jeg så alene. Det var veldig vondt å føle på den ensomheten. Du vil snakke med noen om følelsene, men det var ingen å snakke med, fortsetter 19-åringen.

– Føler meg hjemløs

Grunnen til at Wasim ikke får lov å være sammen med resten av familien i Norge, er den såkalte Dublin-avtalen som Norge har sluttet seg til.

«Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Den bestemmer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse», skriver UDI på sine nettsider.

Dersom asylsøkere har oppholdt seg i et annet europeisk land før de kom hit, åpner Dublin-avtalen for at de kan sendes tilbake dit. Dermed risikerer sønnen å bli returnert til Spania, som han var innom på sin ferd til Norge.

Nå sitter familien oppe hele døgnet og venter på at politiet skal ringe på døra.

– Å bli kastet ut vil ødelegge fremtiden min. Jeg føler at jeg er i ferd med å miste alt, og føler meg hjemløs, sier Wasim.

– Vokter døra på skift

Familien hører til de mange statsløse palestinerne som har levd i Syria, inntil krigshandlinger tvang dem til å flykte. Faren, Maazen Shabaan, lærte seg svensk i Syria og forteller om familiens store sorg.

Vår drøm var å være her som familie. Den drømmen er ødelagt.

Maazen Shabaan

– Da jeg kom til Norge, og ble innvilget asyl, søkte jeg familiegjenforening. Min kone og datter fikk komme hit, men min sønn var det verre med, fordi han var over 18.

Nå vokter de døra på skift til klokken er seks om morgenen. Datteren er dårlig, og sengeliggende etter alle prøvelsene.

– Våre liv er i ferd med å rakne, sier Maazen.

– Vår drøm var å være her som familie. Den drømmen er ødelagt. Alt vi vil er å få oppleve trygghet.

177 sendt ut så langt

Borgerkrigen i Syria beskrives som en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Over 2,5 millioner mennesker har flyktet fra landet. Siden krigen startet har over 1900 søkt om asyl her i landet. Det store flertallet får opphold. Men ikke alle får bli.

Leder av flyktningkontoret i Meløy, Britha Solbakken

TRENGER HVERANDRE: – Min tanke er derfor å holde familien sammen, sier Britha Solbakken.

Foto: Ola Helness / NRK

Menneskerettsorganisasjoner har tidligere krevd slutt på at Norge bruker Dublin-avtalen til å avvise krigsflyktninger fra Syria. Siden krigen startet har 177 blitt sendt ut av landet.

– Hvis målet til flyktningpolitikken i Norge er å få en familie til å fungere og integreres, så er ikke det å splitte dem en god løsning, sier leder av flyktningkontoret i Meløy, Britha Solbakken.

Hun har fulgt familien på nært hold, og skjønner at regelverket er til for å følges.

– Men jeg skjønner også behovet for å være sammen som familie. Det må være mulig å ta hensyn til mellommenneskelige forhold fra sak til sak, sier hun.

– Trenger hverandre

Solbakken mener integreringen blir vanskeligere når et familiemedlem blir tvunget til å forlate landet.

– Her har vi en familie som har opplevd krig og fått traumer som følge av det. De trenger hverandre for å stable livet sitt på beina igjen og komme seg videre.

Hun ser store utfordringer med å få familien til å fungere dersom sønnen sendes ut av landet.

– Integreringsarbeidet i kommunen, med å få de i jobb og skole, kan bli vanskelig når de har ting som ligger og plager unødig. Min tanke er derfor å holde familien sammen, sier Solbakken.

– Ville blitt i Syria

Maazen Shabaan

VILLE BLITT I SYRIA: – Hadde jeg visst at det skulle bli slik da jeg reiste til Norge, så hadde jeg heller blitt i Syria, sier Maazen Shabaan. Han må holde ansiktet skjult av hensyn til sikkerheten til familien.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Familien Shabaan trives i Glomfjord, og ser for seg at de vil bli boende her for resten av livet, forteller faren.

– Men vår drøm er å være her som familie. Hadde jeg visst at det skulle bli slik da jeg reiste til Norge, så hadde jeg heller blitt i Syria, sier han.

Wasim drømmer om å gjenoppta studiene og få seg jobb.

– Jeg håper jeg er heldig og får lov til å leve her. Jeg har mistet mitt hjem. Nå er jeg sammen med familien og er lykkelig, men politiet kan komme når som helst og ta alt dette fra meg.

– Vil ikke innvilge familiegjenforening

Fungerende seksjonssjef Cathrine Olsen hos Utlendingsnemnda (UNE) forklarer i en e-post til NRK om hvorfor ikke de vil behandle klagen fra Wasim Shabaan.

– Klagerens sak er til behandling i Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har kun tatt stilling til utsatt iverksetting av UDIs vedtak i vedkommendes sak, det vil si om vedkommende har lov til å oppholde seg i landet mens saken ferdigbehandles. På bakgrunn av en konkret vurdering av saken, har UNE besluttet ikke å gi utsatt iverksetting.

Klageren oppfyller ikke vilkårene for å få familieinnvandring.

Cathrine Olsen / UNE

Olsen forklarer også hvorfor Wasim ikke fikk familiegjenforening når resten av familien fikk det.

– Det er ulike vilkår som må være oppfylt for at det gis tillatelse i familieinnvandring. Klageren oppfyller ikke vilkårene for å få familieinnvandring.

– Wasim var 18 år og to måneder da søknaden om familiegjenforening ble avslått - må regelverket praktiseres så strengt?

– Det er et politisk spørsmål om regelverket er for strengt eller ikke. Justisdepartementet er rett instans å svare på spørsmål om regelverket.

Fant ikke grunnlag for behandling

Olsen skriver videre at UNE har vurdert anmodningen om utsatt iverksetting av UDIs vedtak i henhold til gjeldende regelverk.

– I denne forbindelse ble det også vurdert om det forelå omstendigheter som tilsa at denne søknaden likevel skal tas til behandling i Norge, uten at man fant grunnlag for det.

Seksjonssjefen legger til at de praktiserer Dublin-regelverket i tråd med gjeldende rett.

– Opprinnelseslandet anses i seg selv ikke som relevant ved en vurdering i henhold til Dublin-regelverket. UNE behandler Dublin-saker likt, uavhengig av hvilket land klagere oppgir som sitt hjemland.

– Flere menneskerettighetsorganisasjoner krever at det blir slutt på å returnere syriske flyktninger. Hvilken holdning har UNE til det?

– UNE behandler saker i tråd med det som til enhver tid er gjeldende regelverk, herunder Norges folkerettslige forpliktelser, avslutter hun.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt