Under fire prosent av Syria-flyktningene kommer til Europa

«Det er viktig at europeiske stater undersøker om, hvordan og når mer kan bli gjort for å styrke deres beskyttelse av syriske flyktninger i Europa», oppfordrer FNs høykommissær for flyktninger i en fersk rapport som legges fram i dag.

Siden den blodige borgerkrigen i Syria startet i 2011 er over ni millioner mennesker drevet på flukt fra sine hjem. Nærmere tre millioner syrere har krysset grensen. Over 2,8 millioner bor i leire eller hos venner og slektninger i nabolandene Libanon, Tyrkia, Jordan, Irak og Egypt.

Kun 123.600 – under fire prosent av alle syriske flyktninger som har forlatt landet – har søkt asyl i Europa dersom Tyrkia holdes utenfor. 112.170 av dem søkte asyl i landene som tilhører Schengen-samarbeidet.

FNs rapport om syriske flyktninger i Europa kommer med en innstendig appell om å bidra mer.

– Vi har et moralsk ansvar, og en unik mulighet, til å vise den sanne betydningen av internasjonal solidaritet med Syria-flyktningene og nabolandene. Det gjør vi gjennom praktisk handling og innovative løsninger, samtidig som vi opprettholder retten til å søke asyl, sier Karolina Lindholm-Billing, som representerer FNs høykommissær i Nord-Europa.

Over halvparten i Sverige og Tyskland

Dagens rapport viser med all tydelighet at noen få land bærer det store ansvaret for de syriske asylsøkerne som kommer til Europa.

Tyskland og Sverige har alene tatt imot 56 prosent av dem.Deretter følger Bulgaria, Storbritannia, Sveits, Østerrike og Nederland med 24 prosent av asylsøkerne. Resten av landene i Europa, Norge inkludert, har samlet fått 20 prosent av de syriske flyktningene som har søkt asyl på kontinentet.

Siden krigen startet til og med mai i år har Norge behandlet over 1900 asylsøknader fra flyktninger som oppgir at de er fra Syria. Til sammenligning har Sverige tatt imot over 30.000 asylsøkere fra landet.

Norge, og 16 andre europeiske land, får imidlertid ros for at de har bidratt til å ta imot til sammen 31.800 kvoteflyktninger fra Syria. Også her er fordelingen svært ulik de europeiske landene imellom. Mens Tyskland tar imot 20.000 kvoteflyktninger og 5500 gjennom familiegjenforeningsprogrammer, tar Ungarn imot 20. Norge, med sine 1000 kvoteflyktninger, kommer på fjerdeplass etter Tyskland, Østerrike og Sverige.

Ber Europa forberede seg på flyktningestrøm

Samtidig er FN klar på at Europa kan forvente seg flere syriske asylsøkere i tiden framover.

Lite tyder på en snarlig løsning av konflikten. De voldsomme kampene mellom opprørere og Assad-regimet fortsetter å ramme sivile. Men det er ikke bare bomber og geværer som truer Syrias menn, kvinner og barn. Flere tusen lider av sult og feilernæring. Mange barn har allerede sultet til døde.

Mens stadig flere ser seg tvunget til å forlate sine hjem, nærmer situasjonen i flere av nabolandene seg bristepunktet, og det kommer rapporter om at statsløse palestinere fra Syria stanses på grensen.

Den enorme humanitære krisen gjør at FN i februar bønnfalte verdenssamfunnet om å ta imot ytterligere 100.000 kvoteflyktninger fra Syria.

Samtidig øker antallet syrere som kommer seg til Europa på egen hånd kraftig.

Nesten halvparten av de syriske asylsøkerne som har kommet så langt, kom i fjor. I årets fem første måneder søkte 30.700 syrere asyl i Schengen-landene. Da Utlendingsdirektoratet presenterte sin halvårsstatistikk tidligere denne uken, kunne de rapportere om en betydelig økning asylsøkere fra Syria. 708 flyktninger fra det borgerkrigsherjede landet har kommet til Norge så langt i år.

Risikerer livet på sjøen

Mange av dem har først tatt den livsfarlige sjøveien over Middelhavet til land som Italia og Malta. De fleste kommer i overfylte, utrygge båter via land som Libya, Egypt og Tyrkia. I fjor kom om lag 11.300 syriske båtflyktninger til Italia, og tallet er ventet å stige kraftig. Bare så langt i år har 60.000 flyktninger kommet sjøveien til Italia, noe som er mer enn fire ganger så mange som ved samme tid i fjor. Rundt 16 prosent av dem er fra Syria.

Også over Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas øker antall båtflyktninger fra Syria.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet:

I fjor døde minst 600 båtflyktninger mens de forsøkte å nå Europa over Middelhavet. FNs høykommissær for flyktninger anslår at 350 flyktninger har druknet på sjøen så langt i år.

Flyktninger presses ut

Ifølge FN tvinger strenge grensekontroller og mangelen på lovlige veier inn i Europa syrerne og andre flyktninger til å risikere sine liv. Samtidig presses de til å betale kriminelle menneskesmuglere store summer for å fraktes til Europa med båt eller over landegrensen fra Tyrkia.

De siste årene har FN dokumentert grove eksempler på at syriske flyktninger, i strid med internasjonale konvensjoner, har blitt presset tilbake i sine forsøk på å nå Europa.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Særlig på grensen mellom Tyrkia og Bulgaria er det kommet rapporter om at bulgarsk grensepoliti har brukt makt for å tvinge syrerne til å snu. I andre tilfeller har deres ønsker om å søke asyl blitt ignorert. FN er særlig bekymret over meldinger om at grensepolitiet har splittet familier som har forsøkt å ta seg over grensen. Andre skal ha blitt slått og misbrukt av politiet i Bulgaria.

Meldinger om såkalte «push-backs» av syriske flyktninger kommer også fra Hellas. Både i fjor og i år har FN fått rapporter om at den greske kystvakten har tvunget båtflyktninger til å forlate gresk farvann.

I januar i år druknet 12 kvinner og barn fra Syria og Afghanistan nær kysten av øya Farmakonisi øst i Egeerhavet, og de overlevende fortalte at båten de satt i kantret da den greske kystvakten angivelig forsøkte å presse dem til å snu.

Også Kypros skal ha sendt syriske båtflyktninger tilbake Tyrkia.

Reiser videre nordover

Tross de nedslående enkelttilfellene, understreker FN at det store flertallet europeiske stater ikke sender syrere tilbake til nabolandene eller til Syria.

Selv om flesteparten kommer til land i Sør-Europa først, er målet for mange å reise videre nordover til land som Sverige, Tyskland og Norge.

Ifølge FN-rapporten viser analyser at så mange som 94 prosent av de mange tusen som kommer til Italia, reiser videre til andre land i Europa.

Men Dublin-regelverket, som sier at asylsøknaden som hovedregel skal behandles i det første landet flyktningen kom til, gjør at mange av dem blir sendt tilbake. Som NRK fortalte tidligere i sommer, har Norge siden 2011 sendt minst 177 syrere ut av Norge gjennom Dublin-regelverket. Italia er det enkeltlandet vi sender flest til.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Fra 2008 til 2013 har Italia fått 20.716 asylsøkere «i retur», viser tall fra Eurostat. Til sammenligning sendte Italia kun 239 asylsøkere til andre europeiske land i samme periode.

Samtidig bruker landet flere millioner kroner på å patruljere kysten og redde flyktninger opp fra havet. På land er mottakssystemene nære bristepunktet, og Italias politikere anklager EU for å la dem sitte igjen med ansvaret alene.

• Bakgrunn: Italia truer med å skrote Dublin-avtalen

Etter at den italienske marinen reddet 200 mennesker og hentet opp 17 lik etter en forlis utenfor Libya 12. mai i år, kom innenriksminister Angelino Alfano med følgende melding på Twitter:

«EU har to valg: Enten så kommer de til Middelhavet og setter EU-flagget på Mare Nostrum, eller så lar vi immigranter med rett til asyl reise videre til andre land».

Nå tyder mye på at Italia gjør alvor av trusselen i det skjulte. Nylig avdekket en undersøkelse nyhetsbyrået AP har gjort at minst en fjerdedel av flyktningene ikke blir registert med fingeravtrykk, slik Dublin-regelverket påbyr. Uten fingeravtrykk blir det nærmest umulig for andre europeiske land å bevise at asylsøkeren var innom Italia først.

I sin rapport oppfordrer FN Schengen-landene om å «bruke alle kriterier» i Dublin-regelverket. Avtalen pålegger ingen land å sende noen tilbake. Samtidig sier den at en asylsøknad skal behandles i det landet der søkeren har størst tilknytning. FN peker særlig på at avtalelandene bør sørge for at familier kan bli gjenforent i samme stat.

Ber om at familier ikke splittes

I Norge skal det svært mye til for at Dublin-regelverket ikke blir brukt. Dersom en asylsøker som først kom til et annet avtaleland skal få sin asylsøknad behandlet her, må vedkommende ha nær familie i Norge eller motta livsnødvendig, medisinsk behandling som ikke kan avsluttes. For noen uker siden fortalte NRK om den syriske alenemoren og hennes to små barn som skal sendes tilbake til Italia selv om hun har søsken i Norge. Norsk organisasjon for asylsøkere har klaget på vedtaket, og den lille familien får bli i Norge til UNE har tatt stilling til saken på nytt.

I Nordland frykter en syrisk familie å bli splittet fordi eldstesønnen på 19 år etter Dublin-regelverket skal sendes tilbake til Spania. Dersom han hadde vært under 18 år, hadde han mest sannsynlig fått bli.

• Les også: – Regjeringen må bli rausere overfor syriske flyktninger

FN går ikke inn i de spesifikke vilkårene for familiegjenforening i sin rapport. Men på generelt grunnlag oppfordrer de landene i Europa til å gjenforene familier som har blitt splittet av krigen.

«Å bli gjenforent med sin familie kan gi uvurderlig støtte til flyktninger som har mistet sine kjære og vært vitne til konsekvensene av voldelig og bevæpnet konflikt», skriver FNs høykommissær for flyktninger i rapporten.

De roser delstater i Tyskland som har innført programmer der syrere med oppholdstillatelse i Tyskland kan fungere som private sponsorer for syriske flyktninger. I alt har over 5000 syriske flyktninger kommet til Tyskland gjennom denne ordningen.