Høyre har brukt store deler av valgkampen på å fremmheve høyreskolens fortreffelighet. Det er det kanskje ikke så stor grunn til.
NRK og Kommunal Rapport har gått gjennom kvaliteten i alle skolekommuner i Norge. Det er dyster skolepolitisk lesning både for posisjonen og opposisjonen.
For drømmen om en bedre høyreskole er nettopp en drøm for mange høyreordførere.
Hver tredje høyreskole stryker
I gjennomgangen er det tatt hensyn til blant annet avgangskarkaterer i ungdomsskolen, resultater på nasjonale prøver, antall pc-er per elev på skolen og andelen lærere uten godkjent utdanning.
Les også:
Les også:
Deretter har kommunene fått en karakter fra 6, som er best, til 1.
Resultatet av gjennomgangen er at 148 skolekommuner, eller mer enn én tredel, får karakteren 1 eller 2.
Bare 19 kommuner fikk karakteren 5 eller 6.
Og høyrekommuner får like dårlig karakter som hovedmotstander Arbeiderpartiet.
Oversikten viser at litt mer enn 37 prosent av kommunene som styres av en høyreordfører får 1 eller 2. Tilsvarende tall for Arbeiderpartiet er i overkant av 38 prosent.
Skylder på samarbeidpartnerne
Skolepolitisk talsmann Elisabeth Aspaker i Høyre sier det er vanskelig å gjennomføre høyreskolen i mange kommuner der Høyre ikke sitter med rent flertall.
Les også:
Les også
– Vi er i posisjon mange steder i Norge, men i samarbeidskonstellasjoner. Disse samarbeidspartnerne er man avhengige av for å løfte skolen, sier Aspaker.
Hun peker blant annet på viljen til å legge ned små skoler sentralt som et betent tema i kommunestyrer der Høyre inngår i en koalisjon.
Aspaker mener likevel mange av høyreordførerne i landet lar seg inspirere av resultatene i osloskolen, skolen som brukes som mal for høyreskolen.
– Vi må erkjenne at også høyrekommuner kan lære av Oslo når det gjelder å utnytte ressurser, kartlegge og følge opp elevene og satse på både skoleleder- og lærerkompetanse. Men det tar mye tid å få omprioritert slik at man satser på dette i mange kommuner, sier Aspaker.
Høyreordfører: – Vi har utfordringer
Frode Revhaug (H) er ordfører i Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Han nevner ikke eventuelle samarbeidspartnere med ett ord når han skal forklare hvorfor hans kommune er blant de dårligste i skoleoversikten.
– Vi har hatt en utfordring med lesing og vi har mye å gå på i sektoren. Høyreskolen er vanskelig å omsette i praksis, sier Revhaug til NRK.
En annen høyrekommune som gjør det dårlig, er Gildeskål i Nordland. Her sier ordfører Walter Pedersen (H) at skolesektoren i hans kommune har helt andre utfordringer enn i osloskolen.
– Antall ungdomsskoleelever er slik at vi kunne hatt alle på én skole, vi har fire. Samtidig er det vanskelig å rekruttere lærere, sier Pedersen.
Drømmen om høyreskolen er imidlertid fortsatt levende.
– Vi har ikke gitt opp, sier Revhaug.