Her er balladen om «hastevedtaket» for å løse flyktningkrisa

Etter dagens møte mellom de parlamentariske lederne ble det forhandlet frem et forslag til forlik om innstramminger av asyl- og innvandringspolitikken. Forslaget ble lagt frem for alle partienes gruppemøter i løpet av dagen.

Ifølge parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik har Frps gruppemøte gitt en enstemmig tilslutning til forliksforslaget som etter all sannsynlighet skal presenteres torsdag.

• Les også: Går mot asylenighet på Stortinget

Det er det foreløpig siste kapittelet i balladen om endringer i norsk asyl- og innvandringspolitikk.

Hastesaken som «aldri» ble ferdig

Det begynte med at Høyre- og Frp-regjeringen la frem et felles såkalt tilleggsnummer til forslaget til statsbudsjettet. Her ble det listet en rekke tiltak for å møte flyktningkrisen i Norge.

Partileder og finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) la frem planen med beskjed til Stortinget om at man ønsket et bredt forlik, og at det hastet. På klokken på armbåndet til Siv Jensen stod det fredag 30. august.

Problemet var at Frps stortingsgruppe ikke kunne svelge det Frps partileder la frem.

Allerede påfølgende mandag skulle de parlamentariske lederne for alle de åtte partiene på Stortinget diskutere regjeringens plan. Da ga Frp på Stortinget klar beskjed om at de ikke ville forhandle om det Frp i regjering hadde lagt frem.

De mente forslaget ikke gikk langt nok og ikke var konkret nok.

Derfor satte Frp ned en gruppe bestående av blant annet nestleder Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde som skulle se på innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.

Beskjeden fra gruppa var klar: forutsetningen for et bredt forlik var at alle de andre partiene på Stortinget måtte stemme for Frps forslag til innstramminger.

Han lanserte blant annet:

• Betydelige innskrenkninger på familiegjenforening og – etablering.
• Ingen av flyktningene som kommer til Norge skal få permanent opphold, kun midlertidig. Dette for å sende et signal til andre som kan tenkes å ville flykte til Norge.
• Folketrygden må beskyttes. Alle som kommer kan ikke få automatisk tilgang til folketrygden og ytelser. Dette må vi strammes inn.
• Større krav til botid for å få statsborgerskap og permanent opphold stilles det.
• Krav om botid for å få kontantytelser.
• Fjerne alle særordninger i folketrygden for flyktninger.
• Bruke bistandspolitikken som pressmiddel at enkelte land skal ta imot egne borgere.
• Bruke grenseforordninger og Schengen-regelverket for umiddelbar stenging av grensen mot Russland.

– Vi legger frem våre forslag. Jo flere partier som stemmer for forslagene, jo bredere blir forliket, sa Sandberg til NRK.

Mange av kravene lå allerede inne i regjeringens forslag fra 30. oktober.

Gjennomførte ikke allerede avgjorte innstramminger

5. november, én uke etter at Solberg og Jensen la frem regjeringens forslag, møttes partilederne for Ap, KrF, H og Frp i Debatten på NRK.

Der mente statsminister Solberg at Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF) og de andre partiene på Stortinget måtte slutte å være kommentatorer til flyktningpolitikken. Hun mente at de andre partiene burde sende inn konkrete spørsmål til regjeringen om forslagene i tilleggsnummeret, fremfor å drive politisk spill.

Det hun unnlot å nevne var at KrF og Ap på dette tidspunktet hadde sendt inn mer enn 100 spørsmål. Kun en brøkdel hadde blitt besvart.

Samme dag presenterte NRK en liste over innstramminger i flyktninge- og asylpolitikken som regjeringen allerede hadde sikret avtale om med samarbeidspartiene i KrF og V allerede i april.

13 av 18 innstramminger var ikke gjennomført av justisminister Anders Anundsen (Frp). Fire var gjennomført og ett var bare delvis gjennomført (se liste under).

15 felles forslag til innstramminger

Først fire dager senere, mandag 9. november, la stortingsgruppene til Høyre og Frp en felles liste over krav til innstramminger på bordet (se under).

Det var dette dokumentet, sammen med forslag fra alle de andre partiene på Stortinget, som skulle danne basis for videre forhandlinger.

Torsdag 12. november innkalte de parlamentariske lederne Trond Helleland (H) og Harald Tom Nesvik (Frp) igjen de parlamentariske lederne for de andre partiene for å gjenoppta forhandlingene.

Nøyaktig én uke senere, torsdag 19. november, begynner altså etter alt å dømme siste kapittel i det brede «hasteforliket» regjeringen etterlyste da de la frem sine forslag 30. oktober.

Men ingenting er avgjort enda.

Erna kan gi «bredt forlik» på båten

For til tross for at Frp har sagt at de går enstemmig inn for forliksforslaget, er det mindre skråsikkerhet i de andre partiene.

Sp har tidligere gitt uttrykk for at de kan tenke seg å sikre regjeringen flertall for innstramming av asyl- og innvandringspolitikken. Etter onsdagens møte sa parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB at de hadde hatt en god diskusjon i partiets stortingsgruppe, og at målet var å komme til enighet i løpet av uken.

SVs parlamentariske leder Audun Lysbakken var ikke like sikker på løsning. Han sa til NTB at partiet ikke har konkludert.

Kilder sier til NTB at én utvei kan være en trinnvis prosess der partiene samler seg om et mindre sett tiltak i første omgang.

Og nå kan det også gå mot at statsminister Erna Solberg (H) går for flertall fremfor bredt forlik. På spørsmålet om det fortsatt er viktig for regjeringen å få til et bredt forlik, svarte hun:

– Det viktigste for oss er ikke hvor mange som blir med, men at vi har et flertall og at vi får det til.