Ber kreftpasienter rapportere selv: – Vil få mer kunnskap

– Det har ikke kommet noe nytt på noen måneder, og det er bra, for det var en periode hvor det hele tiden dukket opp noe mer, sier Thor Magne Engerbakk.

For 52-åringen ble en føflekk på ryggen starten på en brå omveltning. I mars i fjor fikk han diagnosen føflekkreft, med spredning til flere lymfeknuter under armen. Etter få måneder var beskjeden at kreften hadde spredt seg til lunger og lever.

– Det å få vite at du har kreft er et sjokk. Man forbinder ordet kreft med død. Samtidig er det ikke så mange som dør av føflekkreft, sier han.

Det siste året har han vært igjennom stråling og annen type behandling med tøffe bivirkninger. Det var kona som gjorde ham oppmerksom på en kul på ryggen, og han valgte da å ta kontakt med fastlegen.

– Som mann så skjedde det ikke i løpet av noen timer, men det skjedde i løpet av et par dager. Så jeg følte på en måte at jeg var flink, sier han.

Økningen størst blant menn

Ifølge Kreftregisteret er det like mange menn som kvinner som får diagnosen føflekkreft, eller melanom. 1202 menn og 1128 kvinner fikk diagnosen i 2019, til sammen 2330 tilfeller. Likevel er det nesten dobbelt så mange menn som dør, og økningen i menn som får diagnosen er betydelig større enn for kvinner.

Samtidig er det flere som overlever føflekkreft enn tidligere, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

– Overlevelsen på føflekkreft har gått enormt opp de siste årene. Men samtidig har også forekomsten gått opp. Dødeligheten har dermed ikke gått ned så mye som vi hadde håpet, sier hun.

I 2019 døde 183 menn og 98 kvinner av føflekkreft. Menn har en overlevelse på 87 prosent, mens kvinner har en overlevelse på 94 prosent.

– Ny kunnskap blir viktig

Pasienter med melanom får nå mulighet til å rapportere inn til Kreftregisteret hvordan det går med dem. Informasjonen blir deretter drøftet i fagrådene til de ulike kreftformene.

Overlege ved Haukeland sykehus, og leder av fagrådet til Kreftregisteret på melanom, Henrik Løvendahl Svendsen, sier ny kunnskap om pasienter med føflekkreft, blir viktig.

– Livskvaliteten til pasientene har mye å si, det gleder vi oss til å få vite mer om. Det kommer også til å gi oss et innblikk i hvordan vi kan forebygge bedre og tidligere. Også hvordan kreften blir diagnostisert, og hva det er som har fått pasienten til å ta kontakt med legen, er ting vi vil få mer kunnskap om, sier han.

Oppfordrer menn til å sjekke seg

Mer enn halvparten av alle nye kreftpasienter i Norge er nå inkludert i ordningen med egenrapportering. Ifølge Ursin er det også viktig å se på langtidsvirkningene av de mange nye kreftlegemidlene på markedet. Hun ber samtidig folk huske det viktigste rådet mot føflekkreft:

– Unngå overdreven soling. Dekk til kroppen hvis du skal være mye ute, bruk høy solfaktor og unngå å bli solbrent.

For Thor Magne Engerbakk er framtiden fortsatt noe uviss. Men han er glad medisinene har stoppet videre spredning av kreften. For å takle sykdommen, har han vært bevisst på å holde seg fysisk aktiv.

– Jeg går mye turer i skog og mark, og gikk masse på ski i vinter. Selv om jeg er positiv av natur, er det helt avgjørende å bruke kroppen for at jeg skal komme meg igjennom dagene. Jo mer rustet man er fysisk, jo bedre står man imot bivirkninger av behandlingen.

Han mener også at flere menn må bli flinkere til å sjekke seg for føflekkreft.

– Det må vi ikke være redde for å gjøre. Jeg har vært veldig åpen om min sykdom, og alle mine venner har vært hos legen og fjernet og sjekket føflekker. Hvis alle gjør det, blir ratene på føflekkreft i Norge mindre, det er jeg sikker på!