Fulle linjer: Her er det ikke plass til flere tog

– Nå kjører vi ut på Kongsvingerbanen, sier lokfører Alf Herman Kjærstad når vi akkurat har passert Lillestrøm.

Kjærstad har 36 års erfaring bak spakene. Kongsvingerbanen åpnet i 1862. I dag er det fem togsett i rotasjon mellom Asker og Kongsvinger.

Men nå er det blitt trangt om plassen på skinnene.

– Nå befinner vi oss på Seterstøa i retning Kongsvinger. Vi har et treminutters opphold her for kryssing, forklarer Kjærstad.

Og slike stopp, med påfølgende forsinkelser, er det mange av.

For Kjærstad forteller om korte eller utslitte plattformer, usikrede planoverganger som tvinger farten ned, og få eller for korte krysningsspor. Samtidig kommer det dundrende godstog og passasjertog fra Sverige.

– Det får en dominoeffekt. Hvis ett tog er forsinket, drar vi det med oss hele dagen utover på andre tog, sier lokføreren.

Den enkeltsporede Kongsvingerbanen er et symbol på den norske jernbanens kapasitetstrøbbel.

Lokførerleder Karsten Engebretsen i Vy tog øst, som er med på turen til Kongsvinger, forklarer at det rett og slett ikke er plass til flere tog her.

– Ikke slik som denne strekningen er i dag. Da må det moderniseres. Både med plattformer, spor, hastigheter, signalanlegg og togsett, sier han til NRK.

– Hvilke konsekvenser får dette?

– Det går ut over kundene, trafikken og trafikkavviklingen.

Og noe er på gang for å øke kapasiteten.

Sørumsand og Skarnes er allerede utbedret. Og nylig ble det kjent Bane Nor setter i gang arbeidet med fire utbedringstiltak på Kongsvingerbanen: Rånåsfoss stasjon, Bodung krysningsspor, Seterstøa planovergang og Galterud krysningsspor i Kongsvinger. Antatt byggestart er i 2026, ifølge lokalavisen Glåmdalen.

Trafikkork

I sin plattform fra Hurdal lover regjeringen å «legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk». Men på Bane Nors trafikksentral i Oslo er det trafikkork på skjermene.

Bane Nor slår nå alarm om at kapasiteten allerede er sprengt på flere strekninger.

– Det gjelder både Kongsvingerbanen, Dovrebanen, til dels Østfoldbanen og Gjøvikbanen. Også i Oslo-gryta, med de banene som går der, begynner det å bli veldig fullt, sier faggruppeleder Stig Sætermo i Bane Nor.

Blant de linjene som lyser rødt på norgeskartet, er det 1290 kilometer lange sporet mellom Lysaker og Bodø. Her er det ikke plass til flere avganger, verken med folk eller gods, ifølge Bane Nor.

De siste årene har det blitt stadig flere tog på linja. I dag kjører persontogene og godstogene i kø på det som i all hovedsak er milevis med enkeltsporet jernbane. Det fører til lengre reisetid og flere forsinkelser.

Mange banestrekninger går gjennom Oslo S. Det betyr at en feil her raskt forplanter seg til mange persontog og godstog som blir kjørende i kø til og fra hovedstaden.

Den nylig åpnede Follobanen har avhjulpet problemet med sprengt kapasitet sørøst for Oslo. Men fortsatt det meste av landets 4200 kilometer med skinnegang enkeltsporet.

Her kan ikke tog kjøre forbi hverandre. Raske passasjertog kan ikke passere tregere godstog, ifølge Bane Nor. Det kan kun gjøres inne på stasjoner med flere spor, eller der det er bygget kryssingsspor, som er en kort strekning med dobbeltspor.

– De senere årene har vi hatt en sterk økning i antall avganger med persontog og mer godstrafikk på jernbanen, sier Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonssjef for drift og teknologi i Bane Nor.

Dermed må Bane Nor si nei til togselskaper som ønsker å frakte flere passasjerer og mer gods på bane. Og den gamle infrastrukturen slites ned raskere enn Bane Nor klarer å vedlikeholde den, fordi trafikkmengden har økt.

Sætermo er ikke i tvil om hva som er løsningen på utfordringene:

– Det er jo umiddelbart å sette i gang og bygge mer dobbeltspor. Det er den eneste medisinen vi har som kan gi mer tog, både person og godstrafikk, på jernbanen, sier han.

Også flere krysningsspor og økt vedlikehold vil kunne øke kapasiteten.

– Ambisjonen står ved lag

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å «bygge flere kryssingsspor og dobbeltsporparseller og utbedre flaskehalser for å få bedre hyppighet og regularitet på togtilbudet mellom landsdelene».

Det er positivt at mange vil bruke jernbanen, men utfordringene Bane Nor peker på, er reelle, erkjenner statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet. Han viser til mange ensporede linjer og hundre år gammel infrastruktur.

Men regjeringens ambisjoner står ved lag: Det skal bli mulig å flytte mer transport fra vei til bane, understreker han.

– De siste tiårene har det særlig blitt satset rundt de store byene. Det har pågått og pågår fortsatt en betydelig utbygging av dobbeltspor. Vi ser i dag at det bygges dobbeltspor i retning Hamar, Moss og Tønsberg, sier han til NRK.

– Det satses også på de viktigste godsstrekningene. Det handler om å forlenge krysningsspor og få mer effektive terminaler, på strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim eller Trondheim-Bodø, sier han.

Men dobbeltspor er dyrt. Den nylig åpnede Follobanen hadde en samlet prislapp på nesten 37 milliarder kroner. Det tok 13 år fra prosjektstart til togene kunne settes i trafikk.

Mindre økonomisk handlingsrom fremover vil tvinge fram enda tydeligere prioriteringer, mener han.

– Da kan det hende at flere krysningsspor og utbedring av eksisterende infrastruktur er svaret, sier Kalsås.