Dag Wendelbo Sørensen er donoransvarlig lege ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Han forteller at mange finner mening i organdonasjon.
Foto: Kristine Hirsti / NRKEt lovverk som fremmer et nei fremfor et ja kan bli resultatet, dersom det nye lovforslaget blir vedtatt i Stortinget, frykter donoransvarlig lege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, Dag Wendelbo Sørensen.
Som NRK nylig fortalte er organkøene i Norge rekordlange.
Sørensen er medlem av Norsk ressursgruppe for organdonasjon (Norod), som stiller seg kritisk til lovforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet, som nå er til behandling i komiteen.
Norod mener at lovforslaget åpner for at én pårørende kan nekte organdonasjon og få gjennomslag – uten at andre slektninger kan gjøre noe med det.
– Det vi ofte opplever er at mange finner stor mening i at man kan si ja til organdonasjon, og vi finner det veldig rart at disse skal diskrimineres, sier Sørensen.
– Frykter dere at det blir færre donorer?
– Ja, det gjør vi helt klart.
- Har du tips til journalistikk om temaet? Kontakt NRKs journalist
– Kan stå med loven i hånda og nekte
Sørensen mener at med loven i hånda får pårørende en helt annen kraft enn tidligere.
– De kan kortslutte diskusjoner ved å si «jeg har retten på min side». Vi ser jo at folk har negative opplevelser med helsevesenet fra tidligere, og at dette spiller inn når vi møter dem i en donorsituasjon.
I pasient- og brukerrettighetsloven er rekkefølgen på pårørende definert, men denne bruker ikke helsepersonell i praksis, ifølge Sørensen.
Han understreker at legene også i dag, i stor grad tar hensyn til de pårørende i donorspørsmålet.
- Les også:
NRK har tidligere fortalt om Tove-Mette Dimmen som har ventet åtte år på en nyre og må gå i dialyse. Nå kan ventetiden blir lengre, ifølge Norod.
Foto: Privat– Kan la være å ta opp spørsmålet
Grunntanken ved eksisterende regelverk er at helsepersonell i en aktuell donorsituasjon skal fremme et ja, men respektere et nei, sier Sørensen. Nå frykter Norod at de nye reglene kan bli brukt som påskudd for å droppe problemstillingen.
– Nå har man snudd det litt på hodet, og fremme det med at folk kan si et nei.
Sørensen understreker at de fremmer spørsmålet om organdonasjon fordi mange pårørende opplever det som et gode.
– Det kan redde liv, men det kan også gi mening til de pårørende. Vi ville ikke tatt opp dette, hvis vi trodde det var skadelig for dem på noen måte.
- Les også:
– Hensynet til pårørende må veie tyngst
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen (Frp), er enig i at det er viktig å øke antall donasjoner. Likevel mener hun at hensynet til pårørende må veie tyngst.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen, mener informasjonstiltak kan øke antall donasjoner.
Foto: BJORN H. STUEDAL– Pårørende har rett til å nekte donasjon, dersom avdøde ikke har tatt stilling til spørsmålet, sier Brein-Karlsen.
Brein-Karlsen sier hun ikke forstår Norod som forteller at dette vil ha en stor påvirkning på deres arbeidshverdag.
– Det er ikke noe nytt i det nye lovforslaget, i forhold til det som står i dag. Det er fortsatt mulig for helsepersonell å ha en dialog med pårørende om organdonasjon, sier hun.
Ved en eventuell uenighet i familien, må man gjøre en jobb for å finne nærmeste pårørende, som er definert gjennom pasient- og brukerrettighetsloven, mener Brein-Karlsen.
– Vi mener at man må jobbe må andre måter for å øke antall donasjoner, eksempelvis gjennom mer informasjon, sier statssekretæren.
Kirurger jobber med en nyretransplantasjon på OUS Rikshospitalet. I dag får flere tilbud om en transplantasjon, blant annet fordi vi blir eldre.
Foto: OUS Rikshospitalet