– Jeg stiller alltid kontrollspørsmål, sier Ganeshan, som jobber i en liten butikk på Grønland i Oslo. Bedriften hans er agent for et stort utenlandsk betalingsforetak, og overfører penger som hawala-virksomhet.
Kunder kommer og går, noen kjøper telefonkort, noen spør om dagens kurs til Pakistan. At kriminelle kan misbruke tjenesten for å sende svarte penger ut av landet, er ikke nytt for Ganeshan.
- HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs reporter her
– Vi merker hvis det kommer kriminelle personer. Ofte kommer de sammen i en gruppe, men bare en går inn i butikken. De andre står utenfor og venter.
Hawala er en lovlig tjeneste for å overføre penger mellom land som ikke har fungerende bankvesen. Men ifølge Finanstilsynet er Ganeshans mistanke mot enkelte kunder berettiget.
Utenlandske agenter dominerer
– I Finanstilsynets risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, er betalingsforetaksområdet hawala regnet som et høyrisikoområde, sier seksjonssjef Ole-Jørgen Karlsen i Finanstilsynet.
De er spesielt bekymret for at hawala-virksomhetene kan være en kanal for å sende penger ut av landet som kan stamme fra kriminalitet som:
- menneskehandel
- prostitusjon
- narkotika
- svart arbeid
- at det sendes penger som terrorfinansiering i konfliktområder i verden.
13 bedrifter har konsesjon til å drive hawala-virksomhet i Norge. Disse har rapporteringsplikt overfor Finanstilsynet. Likevel utgjør disse bare en liten del av virksomhetene drevet etter hawala-prinsippet.
I tillegg kommer nemlig 590 agenter, som opererer for utenlanske selskaper i Norge. Disse trenger ikke konsesjon, men rapporterer til det utenlandske selskapets hjemland, samt valutaregisteret.
– Lite kontroll
Samtidig står de utenlandske agentene for en betydelig overvekt av hawala-overføringene i Norge.
I 2014 ble det sendt mellom tre og fire milliarder kroner ut av Norge via hawala-virksomheter. Bare rundt 700 millioner av disse ble sendt ut av konsesjonsdrevne selskaper, ifølge Finanstilsynet.
Finanstilsynet har dermed liten direkte kontroll med agentene.
– Det store antallet agenter gjør det utfordrende for norske myndigheter å følge med på hvor disse pengene går, sier Karlsen.
Det er et EU-direktiv Norge følger som gir utenlandske agenter denne muligheten.
Økokrim er bekymret for kvaliteten på oppfølgingen av disse agentaktørene, og ønsker mer innsyn, tilsyn og kunnskap innad i bransjen selv.
Melder fra om mistenkelige kunder
– Hverken vi eller noe annen myndighet har noe tall på omfang, men at det er hundretalls millioner kroner hvert år, er det liten tvil om. Denne virksomheten er jo egnet til å overføre midler raskt og effektivt, sier leder for avdeling for finansiell etterretning i Økokrim, Sven Arild Damslora.
Tilbake i butikken på Grønland forteller Ganeshan at han tre, fire ganger i måneden melder mistenkelige kunder til hovedkontoret.
– Da kommer kundene tilbake og lurer på hvorfor pengene er stoppet, forteller Ganeshan.