– Vi foreslår at dersom flyktningene kommer fra Tyrkia, og ikke har vært forfulgt i Tyrkia, så har de ikke rett til å få asylsøknaden behandlet her i Norge, sier Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim.
De siste dagene har titusener av desperate flyktninger og migranter krysset grensen mellom Tyrkia og Hellas, etter at Tyrkia lettet på grensekontrollen mot EU.
Fremskrittspartiet frykter en ny strøm av migranter og flyktninger slik vi hadde i 2015-2016, og foreslår i alt ti tiltak for å stoppe dette. Ni av tiltakene er tidligere foreslått av Frp og Høyre i regjering, men er blitt nedstemt i Stortinget.
Forventer Høyre-støtte
– Fremskrittspartiet forventer at Høyre fortsatt står inne for de innstramningsforslag vi tidligere har stått sammen om. Høyre må sette foten ned i regjering, og sette Norges interesser først. Vi har ikke råd til at Venstre og KrF skal diktere landets asylpolitikk, sier Helgheim.
STOPP: Frp vil innføre ti tiltak for å hindre ny flyktningstrøm til Norge. Høyre må sette foten ned og sette Norges interesser først.
Foto: Morten Uglum / AftenpostenDerfor fremmer Frp i dag forslag i Stortinget som gjør at flyktningene ikke vil kunne krysse grensen til Norge for å søke asyl.
Tyrkia inngikk i 2016 en avtale med EU om at de skulle internere flyktninger i landet, mot at landet mottok seks milliarder euro i støtte fra EU.
I Tyrkia har det siden samlet seg flere millioner som har flyktet fra krigen Syria, eller som har forlatt Afghanistan, Pakistan og Afrika i håp om å få et bedre liv i vesten. Etter at Tyrkia lettet på grensekontrollen forrige uke har tusenvis de siste dagene forsøkt å krysse grensen mellom Tyrkia og Hellas.
Ikke støtte fra KrF og Venstre
Høyres regjeringspartnere Venstre og Kristelig Folkeparti varsler på sin side at de ikke kommer til å støtte Fremskrittspartiets forslag. Venstre-nestleder og parlamentarisk leder Terje Breivik mener at forslaget virker vel så mye å være for å hindre en velgerstrøm fra partiet, enn å være et forslag som skal hindre en flyktningstrøm til Norge.
– Dette forslaget bryter med det grunleggende prinsippet i asylinstituttet, som er det viktigste vi har internasjonalt for å hjelpe mennesker som trenger beskyttelse, sier Breivik til NRK. Han mener det er svært liten sjanse for at situasjonen skal bli like alvorlig som under krisen i 2015.
Han mener Erdogan i Tyrkia driver et propagandaspill i denne saken. Breivik viser til at det er stor forskjell på tallet på mennesker som Tyrkia opererer med på mennesker som prøver å krysse grensen til Hellas, og det tallet oppgir.
Heller ikke KrF vil støtte Fremskrittspartiets forslag. Parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan mener forslaget går for langt, og at det uthuler avsylretten. Han viser til at bildet foreløpig er uklart, at det er vanskelig å si hvordan situasjonen vil utvikle seg.
– Inntil videre vil KrF støtte den politikken som blir ført i dag, sier Grøvan til NRK. Han holder likevel muligheten åpen for å endre syn, om situasjonen skulle bli like alvorlig som under krisen i 2015.
SV reagerer
I 2015 hadde Norge regler som gjorde at man ikke behandlet søknader fra folk som kom fra Russland, som var oppfattet som et trygt land. Disse reglene gjelder fortsatt. Men tilsvarende regler gjelder ikke for Tyrkia, bekrefter Utlendingsdirektoratet.
Det er dette Frp ønsker å endre på nå.
SVs innvandringspolitiske talsperson Karin Andersen mener Frps forslag vil føre til at folk på flukt blir fratatt rettighetene sine.
– Hvis det kommer noen fra Tyrkia, så har mange tidligere fått innvilget asylsøknaden fordi de har hatt beskyttelsesgrunn. Flyktningene må få behandlet asylsøknaden sin, det har de krav på og det er helt nødvendig, sier Karin Andersen.
Men Høyre er avventende positiv til innstrammingene som Frp foreslår.
– Forslaget er relevant i forhold til dagens situasjon. Flyktningene kommer fra et trygt land, Tyrkia, og av den grunn burde asylsøknaden være behandlet der, sier Høyres innvandringspolitiske talsmann Ove Trellevik.
I Politisk kvarter tirsdag morgen er Trellevik tydeligere på at han mener Frps forslag er nødvendig, og at regjeringen bør få mulighet til å lage en «Russland-instruks» som gjelder for andre land også.
– At vi vil oppleve utfordringer og enkeltepisoder med dette (asylsøkere som kommer til Norge red.anm.), er jeg helt overbevist om. Derfor mener jeg at regjeringen burde hatt muligheten til å lage seg en slik forskrift for andre land også, sier han.
Etter det NRK forstår mener likevel Justisdepartementet at kan være krevende å innføre en regel der man må bevise at en utlending som søker asyl har oppholdt seg i Tyrkia – et land som ikke grenser til Norge.
RELEVANT: – Det å ha muligheten til å lage en tilsvarende forskrift for andre land, er helt relevant slik verden har blitt nå, sier Høyres Ove Trellevik.
Dette er tiltakene
Frp foreslår i alt ni andre tiltak, som partiet sammen med Høyre tidligere har foreslått i Stortinget i 2016, men som altså ble nedstemt av flertallet.
Gjeninnføre skillet mellom konvensjonsflyktninger og andre asylsøkere.
Enslige, mindreårige asylsøkere må bare få midlertidig oppholdstillatelse. Formålet er å hindre at de blir sendt i forveien av familien.
Krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening.
Regler om underholdskrav skal omfatte asylsøkere og flyktninger.
Tilknytningskrav til Norge; asylsøkeren må ha fått permanent oppholdstillatelse i Norge før vedkommende kan få familiegjenforening.
Øke midlertidig oppholdstillatelse fra tre til fem år.
Ingen automatisk rett til innreise for asylsøkere,
Mulighet til å avvise asylsøkere på grensen.
Gjeninnføre instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda
Listhaug: – Må sende et signal til asylsøkerne
Frps nestleder Sylvi Listhaug var også i Politisk kvarter tirsdag for å argumentere for partiets forslag. Der fikk hun spørsmål om hvordan Frp ser for seg at Tyrkia skal ta tilbake disse asylsøkerne som eventuelt kommer til Norge, når landene ikke har noen avtale om dette.
– Vi må da samarbeide med tyrkiske myndigheter for at de skal ta dem tilbake, sa hun.
– Men er det realistisk at Tyrkia, som nå busser folk til grensen mot Europa, skal ta tilbake asylsøkere når Norge ber dem om det?
– Vi fikk til det med Russland i 2015. Da fikk vi transportert tilbake noen av dem som kom til Norge. Hva vi får til med Tyrkia får vise seg, men hovedpoenget er at det i innvandrings- og asylpolitikken handler mye om signaler. Det betyr at de landene som har liberal politikk og sender et signal om at det er lett å komme og få opphold, de får mange asylsøkere, sa Listhaug.
SIGNAL: – I innvandrings- og asylpolitikken handler mye om signaler. Det betyr at de landene som ha liberal politikk og sender et signal om at det er lett å komme og få opphold, de får mange asylsøkere, sier Sylvi Listhaug.
Ikke desperate
Avtalen mellom EU og Tyrkia førte til at antall syriske flyktninger som nådde frem til EU, sank dramatisk.
Statsminister Erna Solberg (H) ønsker heller ikke at Norge skal ta imot flere flyktninger, og hun mener Norge må støtte land som kontrollerer EUs yttergrenser.
– Det er ikke desperate flyktninger som står på grensen mellom Tyrkia og Hellas nå, sa Solberg til Politisk kvarter mandag.
Solberg sier det viktigste er å hjelpe i nærområdene, der Norge allerede har drevet hjelpearbeid for flyktninger fra Syria.
Statsministeren advarer mot å tro at løsningen er å få flest mulig til Norge.
– Det å reise til et annet land, som for eksempel Norge, som flyktning og bli integrert her, det er ikke svaret på den type krigslignende situasjoner vi ser i Idlib. Svaret er politisk. Vi må finne løsninger og begynne med gjenoppbyggingen av landet, sa Solberg.
Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger. Ifølge FNs flyktningkommissær (UNHCR) er det registrert nesten 3,6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia.
