Frikjent for Baneheia-drapene – må fortsatt betale foreldrene

Tirsdag ble det kjent at Viggo Kristiansen blir gitt en oppreisning på 55 millioner kroner, etter å ha blitt frifunnet i Baneheia-saken.

Likevel står dommen om å betale en erstatning på 1,7 millioner til de etterlatte fortsatt, nesten et halvannet år etter frikjennelsen.

Kristiansens bistandsadvokat Brynjar Meling bekrefter til NRK at erstatningsdommen mot Kristiansen fortsatt står, og at det veier tungt på han.

– Alt som innebærer at det hefter tvil rundt frifinnelsen vil være en utfordring. Hans to viktigste agendaer nå er at de etterlatte skal få svar, og at han for sin egen del skal få lov til å legge dette bak seg, sier han.

Kristiansen kan risikere en ny runde i retten hvis erstatningsdommen opprettholdes.

Foreldet

Gjenopptakelseskommisjonen har ikke mandat til å gjenåpne den sivilrettslige delen av dommen, som innebærer erstatningskravet. Så, selv om Kristiansen er frikjent for den kriminelle handlingen, er han ikke teknisk sett fritatt for erstatningsansvaret.

I tillegg er fristen for å gjenåpne sivile saker på ti år før den blir foreldet. Erstatningsdommen ble fastslått i 2002.

Ifølge begge parter er de blitt enige i å stille erstatningssaken i bero, i vente på det som skjer i den pågående rettssaken mot Jan Helge Andersen.

– Status er at man avventer hva som skjer i den rettssaken nå, så får man komme tilbake til det, sier bistandsadvokat, Audun Beckstrøm.

– Det er ikke sånn at de etterlatte venter på pengene per nå?

– Nei, det er ikke det.

Både staten og bistandsadvokatene, på vegne av de etterlatte, har muligheten til å frafalle kravene mot Kristiansen. Slik kan han unngå en ny rettssak for å få fjernet erstatningskravet.

Ønsker en revurdering av loven

Men hva er sannsynligheten for at Kristiansen må betale denne erstatningen?

Ifølge Jo Stigen, jusprofessor ved UiO, er sjansen lav. Uavhengig av utfallet i rettssaken mot Jan Helge Andersen, tviler Stigen på at Kristiansen ender opp med å måtte betale kravet.

– Grunnlaget for erstatningen ser ikke ut til å være til stede lenger, selv om det skal mindre til for å bli dømt til å betale erstatning enn det skal til for å bli straffet, sier han.

Stigen trekker fram Birgitte Tengs-saken, hvor fetteren ble frifunnet for både drapet og erstatningsansvar. Også i dette tilfellet var erstatningssaken egentlig for gammel til å bli gjenåpnet.

– De klarte det i Tengs-saken, så jeg tror de kan få det til nå også.

Stigen mener at det bør innføres en egen regel som gjør det mulig å gjenåpne slike erstatningssaker selv om det er gått over ti år.

– Hvis grunnlaget for erstatningen i en slik sak må anses som bortfalt, vil det være en menneskerettighetskrenkelse om dommen blir stående. Krenkelsen vil være særlig grov i så alvorlige saker.