Forsvarer: Derfor hadde Tengs-siktede flere Facebook-profiler med falskt navn

Torsdag ble mannen i 50-årene som er siktet for drapet på Birgitte Tengs fremstilt for varetektsfengsling i Sør-Rogaland tingrett.

Påtalemyndigheten ba om en forlengelse på 12 uker, og fikk medhold i retten. Siktede nekter straffskyld etter siktelsen om drap på Birgitte Tengs, og begjærte seg løslatt. Han var ikke selv til stede i retten.

Politiet mener nye svar på nye DNA-prøver styrker mistanken mot mannen. Politiadvokat Sondre Hauge sier de nye prøvesvarene avkrefter et usikkerhetsmoment i saken: Hvorvidt DNA-treffene kunne stamme fra mannlige personer i siktedes slekt.

Grunnen er at en mutasjon av en av markørene i saken skiller seg fra markører hos siktedes far og brødre.

Den siktede mannen i 50-årene nekter straffskyld og begjærte seg løslatt. Forsvarer Stian Kristensen argumenterte blant annet for at DNA-treffene skyldes at prøvene har blitt kontaminert, altså smittet fra andre kilder.

– Spekulativt

I retten sa forsvareren også at det er «spekulativt» av politiet å henge seg for mye opp i den siktedes tidligere historikk.

Kristensen advarte også mot politiet har brukt en ny anklage mot den siktede som en del av fengslingsgrunnlaget. Dette fordi Kristensen mener «feilmarginene ved 25 til 30 år gamle vitneforklaringer er betydelige».

Mannen i 50-årene er domfelt flere ganger, blant annet for vold mot en kvinnelig psykolog og innbrudd og tyverier fra flere kvinner. Ved flere av innbruddene stjal den siktede blant annet kvinneklær og sko.

I retten påpekte Kristensen blant annet at det ikke er straffbart å være interessert i dameklær eller damesko.

NRK har tidligere skrevet at den siktede mannen har gitt politiet passord til e-post-kontoer som har vist seg å ikke stemme. I tidligere fengslingskjennelser har retten nevnt dette i sammenheng med at politiet frykter at siktede kan ødelegge bevis.

Torsdag kom Kristensen med nye opplysninger om disse e-post-kontoene. Forsvareren sier disse ble opprettet av siktede, under falskt navn, av en bestemt grunn.

– Han har syntes det har vært flaut å gå i dameklær. Han har derfor opprettet flere Facebook-profiler på grunn av dette.

– For å opprette Facebook-profiler, trenger du e-post-kontoer. Han har derfor opprettet e-post-kontoer, og det var disse han ikke husker passordet på, sa Kristensen under fengslingsmøtet.

– Samarbeider med politiet

Kristensen har tidligere sagt til NRK at siktede slet med å huske passordene, uten å utdype hva e-post-kontoene skulle brukes til. Grunnen til at han utdyper dette nå, er at han mener det støtter klientens begjæring om å løslates.

– Jeg viser til at min klient samarbeider med politiet og prøver å huske så godt han kan så langt tilbake i tid. Påtalemyndigheten trekker fram det de mener er relevant, og så gjør jeg det samme og så får tingretten vurdere det de mener er relevant, sier Kristensen til NRK.

Politiet har varslet at de ikke har anledning til å svare på spørsmål om saken før fredag. I torsdagens fengslingsmøte argumenterte Kristensen mot at de nye DNA-treffene i saken styrker mistanken mot hans klient

Kristensen påpeker at DNA-treffet i saken ikke er en fullverdig profil, men treff på en Y-kromosom.

– Det eneste man kan sette to streker under er at det er et Y-kromosom som ikke utelukker siktede.

Politiet viste i torsdagens fengslingsmøte at en mutasjon i en av 29 markører gjør at DNA-treffet står sterkere bevismessig.

– Det er en opplysning som jeg må kvalitetssjekke nærmere ved å knytte til oss ekspertise på DNA. Vi kommer til å be retten om det i lys av hvordan saken har utviklet seg, sier Kristensen.

Advarer mot oversmitte

Kristensen mener også det er en fare for at materialet i saken kan ha blitt kontaminert – altså at det er overført materiale fra andre kilder. Han viser til at metoden for å avdekke humant DNA har vært gjennom en voldsom utvikling de siste tiårene. Dette gjør det mulig å hente ut svar fra materiale som tidligere ikke har gitt treff.

– Det stiller svært strenge krav til hvordan man håndterer dette materialet, for at man ikke skal få det man kan kalle falske funn, sier Kristensen, og utdyper.

– Det kan være at en politimann mister et øyebryn eller skjegghår, eller tar på det med fingrene, eller man mister en negl. Alle disse tingene vil disse nye metodene fange opp. Så vet at man at måten beslaget ble håndtert på i 1995 på ingen måte tilfredsstiller disse kravene.

– Man kan få oversmitte, altså at personer som har vært i kontakt med noen, får et hår på buksa og tar med seg det håret inn på åstedet, sier Kristensen.

Mannen i 50-årene er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen. Han stiller seg uforstående til dette.