Forskere: Vet lite om hvordan delta-viruset påvirker barn

Selv etter halvannet år med pandemi i Norge, er virusvarianten som nå er dominerende i samfunnet, delta-varianten, relativt ny.

Derfor har forskerne rett og slett ikke hatt mulighet til å studere den over tid.

Forsker: – Vet nesten ingenting

Professor Nina Langeland ved Universitetet i Bergen, som også er overlege ved Haukeland universitetssykehus, har undersøkt hvordan både barn og voksne har hatt det etter de ble smittet av den første varianten av koronaviruset fra Wuhan i Kina.

Forskeren mener man ikke kan sette likhetstegn mellom forskning på langtidsvirkninger hos barn smittet med tidligere varianter, og barn som smittes av delta-viruset.

– Hva vet man om langtidskonsekvensene for barn knyttet til delta-varianten av viruset?

– Nesten ingenting. Vi har forsket på langtidseffekter hos både barn og voksne. Men det var pasienter som hadde det opprinnelige Wuhan-viruset de ble infisert med våren 2020. Så hvordan det er med barn og voksne som blir smittet med Delta-varianten, vet vi ikke, sier Langeland.

Foreløpig få symptomer hos barn

Professoren understreker at de studiene de har gjort, hadde barn veldig få eller ingen symptomer etter at de ble smittet.

Barna hadde nesten ingen symptomer, sammenliknet med de voksne.

Men Langeland sier samtidig at personer som smittes av delta-viruset får mye mer virus i kroppen, sammenliknet med de tidligere variantene.

– Det gir vanligvis mer alvorlig sykdom. Men nå er det sånn at barn og voksne er forskjellige. Og barn tolererer mange virusinfeksjoner langt bedre enn voksne.

– Så dette er upløyd mark, sier Langeland.

– Hva slags forutsetninger har helsemyndighetene til å si noe om langtidsvirkninger hos barn som blir smittet av delta-varianten?

– Jeg har all respekt for de avgjørelsene som helsemyndighetene nå må gjøre. Det er veldig vanskelig å spå om delta-varianten og konsekvenser på lang sikt.

– Derfor tenker jeg at de må ta beslutninger nå på svakt grunnlag. Og jeg er glad jeg ikke er i deres sko.

Forsker: – Man vet lite. Det må folk skjønne

Lege og forsker Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus leder det som kalles den norske koronastudien.

Han er spesielt bekymret for hukommelsesproblemer som er oppdaget hos voksne, og ønsker at det undersøkes grundigere om viruset har kognitive effekter på barn.

– Jeg tror ikke at man kommer til å finne at det er det, nettopp fordi barn får så mild sykdom, sammenliknet med voksne og ungdom. Men vi har sett den typen effekter blant voksne. Det hadde vært fint å utelukke dette hos barn.

Søraas mener regjeringens tiltak som vaksinasjon og testing har vært positive for å begrense smittespredningen de siste ukene, men sier samtidig myndighetene har et begrenset kunnskapsgrunnlag å lene seg på for å ta avgjørelser.

– Man vet lite. Rett og slett. Det må folk skjønne. Her tar man viktige beslutninger på vegne av mange barn, med veldig lite kunnskap. Spesielt med de virkningene av viruset som vi har sett.

Les også: FHI-virolog mer bekymret for influensa enn korona denne vinteren

FHI: – Usannsynlig at delta-varianten gir andre senvirkninger

– Det ser ut til at barn håndterer dette viruset mye bedre enn det voksne gjør, også med tanke på senvirkninger, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Folkehelseinstituttet sier at de vet ganske mye om effekten av viruset på barn. At barn som regel alltid får mild sykdom, og at de sjelden trenger sykehusinnleggelser.

– Dette har ikke forandret seg med delta-varianten. Derfor mener vi det er usannsynlig at delta-varianten skal gi noen andre senvirkninger enn tidligere varianter har gitt, sier Aavitsland.

– Kan FHI lene seg på studier som ble gjort før delta-viruset kom?

– Det kan vi i stor grad. Viruset er det samme. Det gir omtrent det samme sykdomsbildet hos barn. Et mildt sykdomsbilde med sjelden behov for sykehusinnleggelser. Selv om virusmengden skulle være noe større hos barna, så har det mest betydning for videre smittsomhet, og skulle ikke ha noen betydning for eventuelle langtidsvirkninger.

Aavitsland understreker at FHI er positive til alle studier som kan gi mer kunnskap hos koronasykdom hos barn, både om akutt sykdom og eventuelle langtidsvirkninger.

– I hvilken grad føler FHI seg trygg på at man vet nok om mulige langtidskonsekvenser hos barn som blir smittet av deltaviruset nå?

– Vi føler nok at vi har et ganske godt grunnlag, men helt sikre kan vi jo aldri være. Det vil være noe usikkerhet også fremover. Så vi støtter og er glad for all den forskningen som gjøres. Men vi blir nødt til å ta beslutninger på det grunnlaget vi har, og så prøver vi å veie inn usikkerhet når vi skal vekte fordeler og ulemper.

Overlegen sier FHI helt siden starten av pandemien har måttet gi råd og håndtere epidemien med begrenset kunnskap, men at de nå har fått mer kunnskap, også om barn.

På spørsmål om bekymringen om hvorvidt koronasmitte fra delta-varianten kan gi hukommelsesvansker hos barn, svarer Aavitsland:

– Selv om det er sett i noen tilfeller hos voksne som har hatt koronasykdom, så håndterer barn dette viruset annerledes. De blir sjelden alvorlig syke. Vi ser ikke noen grunn i den forskningen som er gjort, til å tro at hukommelsesproblemer skulle bli et problem hos barn.

Høie: – Må ta beslutninger på det kunnskapsgrunnlaget man har

Helseminister Bent Høie (H) viser til at FHI mener det er veldig liten sannsynlighet for langtidseffekter etter covid-19 smitte hos barn, og sier tiltak for å begrense smitten hos de yngste barna som ikke kan vaksineres, har store negative helseeffekter.

Han svarer slik på at forskerne mener myndighetene nå må ta beslutninger på et svakt grunnlag:

– Det er jo det som er utfordringen med å håndtere en krise. At man må ta beslutninger på det kunnskapsgrunnlaget man har, og ikke et eventuelt kunnskapsgrunnlag som kommer langt frem i tid. For det har man ikke mulighet for å vente på, sier Høie.