– Det er utrolig gøy og spennende. Dette ser ut til å være det tidligst daterte kristne klosteret i verden, sier Victor Ghica, som er arkeolog og professor i antikken og den tidlige kristendom.
BEGEISTRET: Professor Victor Ghica under utgravningene
Foto: Rhiannon WilliamsHan forteller at det først og fremst er karbondateringer, men også funn av mynter, keramikk og glassobjekter som bekrefter at klosteret de har gravd frem stammer fra rundt år 350 e. Kr. Funnene gir et klart bilde av hvordan munkene levde ute i ørkenen:
DRAKK VIN: Forskerne fant hull i bakken som de mener ble brukt til å oppbevare spisse, egyptiske leirkrukker med vin (Nederst, midt i bildet).
SKREV BREV: Potteskår ble brukt som skrivemateriale. Dette brevet, eller ostrakonet, ble skrevet til abbeden i klosteret.
TO ETASJER: Hullene i veggen viser hvor trebjelkene i etasjeskillet var festet. Andre steder er etasjene bevart, noe som er svært spesielt siden bygningene er over 1500 år gammel. At munker hadde to etasjer er i seg selv nytt, ifølge forskerne.
RELIGIØS TEKST: Veggene i kapellet er dekket av inskripsjoner på gresk. Tekstene beskriver blant annet innstiftelsen av nattverden. Materialet det er skrevet på er sårbart og kan lett falle ned hvis ikke ørkensanden flyttes tilbake.
DØDSMASKE: Bildet viser restene av en dødsmaske belagt med gull. Den ble funnet under utgravingen, men har ingenting med klosterets virke å gjøre.
MANGE ROM: Den siste delen av klosteret ble gravd frem i desember. Nederst til høyre ligger kapellet. Halvsirkelen bak til venstre er et kombinert kjøkken og lager med ovner og bord. I midten er det en hall med rester av garderobeskap.
– Det er som å bryte seg inn i noens hus. Vi fant tallerkener, kokekar på ovnen, deres siste måltid, rester av fiskebein og dyrehår, krukker til korn. Alt dette la de igjen da de forlot klosteret, trolig i det femte eller sjette århundre, sier Ghica.
Han leder forskningsprosjektet DEChriM, som er finansiert av European Research Council og har base på MF vitenskapelig høyskole. Det er denne gruppen som står bak utgravingene i Bahariya Oasis i den vestlige ørkenen i Egypt.
I desember var Ghica med å grave frem den siste bygningen i klostersamfunnet.
– Funnene endrer vår forståelse av den tidlige kristendom. Allerede rundt år 350 e.kr fantes det veletablerte klostersamfunn helt i ytterkanten av Romerriket, noe som er ekstremt tidlig.
MODELL: I denne bygningen var det to godt utrustede kjøkken, soverom, kapell og en hall i midten med garderobeskap. Illustratør: Victor Ghica.
Eksklusive vaner
Munkene på klosteret levde ikke et spartansk liv. Funnene viser at de omga seg med svært eksklusive varer, som glass fra dagens Tunisia og Algerie, som lå en lang reisevei unna.
– Se for deg karavanene som bærer dyrebare glasstallerkener i ukevis gjennom Sahara til klosteret. Det er virkelig kostbare ting som man ikke forventer å se i et kloster. Vi fant også nærmest intakte oljelamper i glass, sier Ghica.
Brev med spesiell historie
Et av de mest spennende funnene er et brev skrevet på potteskår, også kalt ostrakon.
– Dette er ekstremt viktig dokument som kommer til å bli kjent fremtiden.
SKREV BREV: På dette potteskåret er det skrevet et brev til abbeden i klosteret.
Foto: Victor GhicaBrevet er skrevet til abbeden eller lederen i klosteret. Den samme abbeden er nevnt i et annet ostrakon som ble funnet av en egyptisk arkeolog på 1940-tallet. I det brevet går det frem at en munk fra klosteret var på studietur til Konstantinopel.
– Herfra, midt i ødemarken, reiser det altså en mann for å studere i Konstantinopel, 1400 kilometer unna. Det er helt utrolig, sier Ghica.
Gravde frem kloster på to uker
Utgravningene av klosteret, som inkluderer flere bygninger, har pågått i perioder over flere år. Den siste klosterbygningen ble gravd frem på bare to uker i desember. Å grave i ørkenen er noen ganske annet enn å grave frem et vikingskip i Norge. Sanden kan nærmest skuffes unna.
– I Skandinavia har du 40 ulike lag på én meter, mens her var det fire lag på tre meter, sier Ghica.
TEAMET: Victor Ghica og forskerkollega Rhiannon Williams fikk hjelp av lokale arbeidere under utgravingene i desember.
Foto: Rhiannon WilliamsSamtidig forteller han at utgravingene kun er en prosentdel av jobben. Arbeidet med å studere og dokumentere funnene er langt mer krevende.
– Det er mye ansvar, og vi må jobbe hardt for å presentere bevisene skikkelig.
Vekker interesse
– Det er et kjempespennende funn, sier religionshistoriker Håkon Steinar Fiane Teigen.
SPENNENDE: Religionshistoriker Håkon Steinar Fiane Teigen tror funnet vil vekke stor interesse blant forskere.
Foto: Mette Anthun / NRKHan har doktograd i historie og har jobbet med arkeologisk materiale tilknyttet en sekt fra samme tidsrom og område.
– Vi må vente på de siste publikasjonene, og dette er noe forskningsmiljøet vil diskutere, men det er gode grunner til å tro at klosteret er blant de eldste vi kjenner til. Vest-ørkenen har allerede frembrakt flere spektakulære funn fra samme periode.
Han sier forskere vet mye om egyptiske klostre fra skriftlige kilder, men at de nye arkeologiske oppdagelsene kan vise ukjente sider ved dem.
– Om vi ikke må skrive historien helt om, må vi i hvert fall gjøre den tykkere.
Skal begraves i sand
På tross av den store kulturhistoriske verdien, kommer klosteret aldri til å bli en attraksjon for turister eller andre forskere. Årsaken er at det nærmest er umulig å bevare det i friluft.
– Dessverre er deler av klosteret sårbart, spesielt de veggene som er bygd i leire. To regnskyll og fire år med vind vil ødelegge klosteret. Den beste måten å konservere det på, er å putte sanden tilbake. Det er hjerteskjærende, men jeg har med egne øyne sett hvordan andre arkeologiske steder har forsvunnet, sier Ghica.
– En verdensbegivenhet
For MF vitenskapelig høyskole er funnet av klosteret en fjær i hatten.
Vidar L. Haanes, rektor ved MF
Foto: Ragnhild Aadland Høen / MF– At vi nå har fått en sikker datering på at det er verdens eldste kloster vi har gravd ut, er intet mindre enn en verdensbegivenhet, en sensasjon. Det går ikke an å overdrive klosterbevegelsens betydning for kirken. Og alt startet altså her i Egypts ørken på 300-tallet, sier rektor og professor i kirkehistorie, Vidar L. Haanes.