Hopp til innhold

Forskere advarer: Mindre plantevekst og mer dødelighet vil prege norske skoger i fremtiden

Ekstremvær, skadedyr og sykdom kan endre norsk skog betydelig. Å sikre en variert skog kan gjøre den mer robust, ifølge ny rapport.

Skog (Østmarka i Oslo)

SKOG: Skogbrann, tørke og skadedyr vil prege norsk skog i fremtiden.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Miljødirektoratet har bedt norske forskere undersøke hva som skjer med den norske skogen fram til år 2100 når klimaet endrer seg. I dag fikk de svaret, i en rapport som varsler store konsekvenser for skogen.

Den normale farten som trær vokser i, vil ikke kunne holde tritt med hvor raskt klimaendringene skjer.

Norske skoger vil bli stadig mer påvirket av ustabilitet de kommende tiårene. Nye strategier som tar hensyn til hastigheten og omfanget til klimaendringene, er nødvendig for å ta vare på skogen, heter det i rapporten.

Kyrre Kausrud (VKM)

FORSKER: Kyrre Kausrud er ansvarlig for rapportprosjektet.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

– Det er ikke lenger spørsmål om hvor god tid vi har, heller hvor sent ute vi er, sier Kyrre Kausrud, faglig leder for rapportprosjektet.

Skogen er en stor del av det norske landskapet. Rundt 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog.

Rapporten gir ny kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke norske skoger, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Årlig avvik fra normaltemperatur i Norge sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.

Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:

Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.

Vil ha positive effekter på kort sikt

Trær som furu, gran og bjørk, også kjent som boreale trær, vil sannsynligvis dra nytte av den globale oppvarmingen på kort sikt, men effekten vil sannsynligvis reduseres eller reverseres etter hvert som oppvarmingen fortsetter, heter det i rapporten.

– Noen planter vil få det bedre med for eksempel økte temperaturer og mer nedbør, til et visst punkt, forteller Kausrud.

Norges landskap med fjell, fjord og elver, kan være en fordel i møte med negative klimaeffekter. Det kan bidra til at skogbrann og skadedyr ikke får spredd seg over veldig store områder.

På den andre siden vil både det varierte landskapet, og menneskeskapte hindringer som veier, jernbane, bebyggelse og beiteområder, gjøre det vanskelig for arter å flytte på seg, som på grunn av klimaendringene tvinges til å finne nye steder å leve.

Trær i Østmarka

KORT SIKT: Forskerne peker på at klimaendringer kan ha noen positive effekter på kort sikt.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

Negative effekter vil øke over tid

Klimarelaterte ekstremer vil sannsynligvis føre til redusert plantevekst og økt dødelighet, tap av mange viktige arter, kommer det frem i rapporten.

Negative virkninger av klimarelaterte ekstremer vil kunne øke over tid. Hendelser som tørke, skogbrann, plantesykdommer, spredning av parasitter og andre skadegjørere vil kunne gjøre betydelig skade på skogen, som får betydning for både naturen og tømmerproduksjonen, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Ellen Hambro, miljødirektoratet

KUNNSKAP: Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet forteller at rapporten utgjør en viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Global oppvarming kan blant annet gjøre at det blir mindre furu, gran og bjørk der disse trærne trives godt i dag.

– Disse trærne vil ikke ha god nok tid til å flytte seg etter hvert som deres leveområder forsvinner, forteller Kausrud.

Les også: FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri

Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.
Stormer blir stadig kraftigere. Orkanen "Larry" sett fra Den internasjonale romstasjonen 7. september 2021.

Avgjørende å bevare skogens mangfold

– Å bevare og sikre bærekraftig bruk av naturlige økosystemer på slik måte at de framstår som velfungerende, er nødvendig for menneskets framtid.

Dette står det i Norsk handlingsplan for naturmangfold, som ble lagt fram i 2015. Planen inneholder tre hovedmål for Klima- og miljødepartementet;

  • Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.
  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
  • Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
Trær i Østmarka

VARIERT: For å sikre skogen best mulig, er ett av tiltakene å ha mer variasjon i artene.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

Rapporten vurderer også tiltak som kan bidra til motstandskraft mot klimaendringer for å kunne nå de nasjonale målene for biologisk mangfold.

– Hvis ikke vi får kontroll på dette veldig fort, tror jeg det blir en endring som er hinsides det noen har klart å forestille seg, sier Kyrre Kausrud.

God variasjon i skogen, for eksempel ved å plante flere ulike tretyper, er blant tiltakene som kan bidra til å gjøre den mer robust i møte med klimaendringene.

– Vi er opptatt av at forvaltningen av skog framover bør være basert på god kunnskap om klimarisiko og behovet for klimatilpasning. Det vil være viktig å ta hensyn til faktorene som bidrar til å gjøre skogen mer robust for klimaendringer i skogforvaltningen, sier Ellen Hambro.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ