– «Zero Waste»-livsstilen er for de veldig dedikerte. For alle andre er det et spørsmål om man er villig til å ta kostnadene med den, for dette har store kostnader for dem som lever slik, sier Eirik S. Amundsen, professor ved Universitetet i Bergen.
Samfunnsøkonomen er en av flere som advarer mot et overdrevent fokus på avfall og resirkulering. Selv om hver enkelt nordmann produserer i snitt 438 kg søppel i året (tall fra 2014), står husholdningsavfallet for rundt 1 prosent av klimautslippene i Norge.
«Zero Waste» er et eldre begrep som har blitt populært med hjelp av to amerikanske bloggere og forbilder, Bea Johnson og Lauren Singer. I Bergen forsøker nå Kristine Ullaland å få til noe av den samme drivkraften rundt «Zero Waste» etter norske forhold.
– Det er gjort noen danske studier på dette, og konklusjonen er at man får lite effekt av stor innsats. Det er kjernen i problemet her, sier Amundsen.
– Andre tiltak monner mer
For en vanlig familie kan det være andre tiltak som gir større effekt, ifølge Amundsen. Han har større tro på myndighetenes evne til å skape endring, gjerne ved hjelp av for eksempel høyere avgifter på flyreiser.
Han får støtte fra Annegrete Bruvoll. Forskeren i Vista analyse jobbet tidligere med miljø og avfall i Statistisk sentralbyrå.
– Kildesortering gir en god følelse, men det er å føre folk bak lyset å tro at det skal ha store klimaeffekter. Det har det virkelig ikke, sier Bruvoll.
Samfunnsøkonomen mener det viktigste tiltaket for klimaet er at myndighetene fører kontroll og pålegger miljøavgifter.
– Myndighetene setter krav til utslipp og har effektive virkemidler fra avfall. Bare se på SSBs statistikker, sier Bruvoll.
– Skal man få til større endringer, må det skje med brede virkemidler som er rettet direkte mot utslippene.
Større bevissthet
Ståle Navrud ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet har et mer delt syn på «Zero Waste».
- Det er leit hvis fokuset blir for stort på akkurat avfall som det eneste tiltaket privatpersoner kan gjøre. Hvis du vil løse flere miljøproblemer samtidig er ikke «Zero Waste» nødvendigvis den beste løsningen, sier Navrud.
Han advarer mot et ensrettet fokus på avfall og emballasje. Det har vært kjent lenge at flyreiser er noe av det enkeltpersoner gjør som fører til mest miljøutslipp, ifølge Navrud, men nordmenn har vist liten vilje til å fly mindre.
– Vi må være villig til å ta tak i de store problemene også. Samtidig gir det en god følelse å vite at man bidrar med noe, og sånn sett kan resirkulering være med på å sette i gang bevissthet rundt miljøet, sier Navrud.
