Hopp til innhold

Tror Foodora-avtalen vil inspirere andre

Foodora-syklistenes tariffavtale er unik i norsk sammenheng – men kan inspirere arbeidere i den såkalte «plattformøkonomien» også utenfor Norge, tror Fafo-forsker.

Syklister fra Foodora i streik

FIKK TARIFFAVTALE: Foodora-ansatte utenfor Riksmeklerens kontor før meklingen startet torsdag.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Kristin Jesnes er doktorgradsstipendiat og forsker ved FAFO

Forsker Kristin Jesnes tar doktorgrad på arbeidsliv og plattformøkonomi.

Foto: Jon Lahlum / Fafo

– Det at man har klart å organisere, forhandle, streike og få til en tariffavtale innen den nye plattformøkonomien er et gjennombrudd for arbeidstakersiden, sier Fafo-forsker Kristin Jesnes til NRK.

Jesnes forsker på arbeidsliv og ansettelsesformer, og tar doktorgrad på blant annet «plattformøkonomi» (se faktaboks).

En tariffavtale vil sikre at fagforeningen og arbeidsgiveren forhandler om forhold som lønn og arbeidsvilkår på vegne av alle de fagorganiserte ansatte.

– Dette er den første tariffavtalen innen den såkalte «nye» økonomien i Norge, forteller hun.

Jesnes sier det er gode grunner til at tariffavtaler innen app-økonomien så langt er en sjeldenhet – også internasjonalt.

– Dette er en gruppe arbeidstakere som i utgangspunktet er vanskelig å organisere. Det er mange migranter, mange studenter, mye deltid og mye gjennomtrekk av folk, sier hun.

– Vil dette kunne få andre som jobber i app-bransjen til å søke en liknende avtale?

– Ikke bare dem som jobber via andre apper, men også i service-bransjen generelt. Der har jobbene ofte mange av de samme kjennetegnene som i Foodora, med mye deltid, høy turnover og så videre.

Kan inspirere internasjonalt

En streikende Foodora-ansatt viser fram løpesedler.

FØRSTE GANG: Streiken blant sykkelbudene i Foodora var den første organiserte streiken blant plattformarbeidere i verden.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Foodora-avtalen er ikke den første tariffavtalen innen app-økonomien internasjonalt, men det er den er den første som kommer i kjølvannet av en streik (se faktaboks).

– De streikende har brukt kreative virkemidler og fått mye oppmerksomhet i media. At de til slutt fikk til en avtale blir lagt merke til, sier Jesnes

Hun tror blant annet Foodora-syklister i Sverige kan bli inspirert av sine norske kollegaer.

– I Sverige er en del av Foodora-syklistene ansatte, men man har så langt ikke lyktes i å organisere dem i like stor grad. Streiken og tariffavtalen i Norge kan kanskje gi syklistene i Sverige litt mer guts til å ta den kampen, sier hun.

Tøffere utenfor Norden

A biker, wearing a Deliveroo food courier backpack, demonstrates during a call on clients to boycott the brand in Paris

PROTEST: En syklist som jobber for Foodora-konkurrenten Deliveroo under en markering for bedre vilkår i Paris i august. Protestene kom etter at Deliveroo gjorde endringer i betalingen til syklistene, hvor blant annet oppdrag over kortere distanser ble mindre lønnsomme.

Foto: Charles Platiau / Reuters

Jesnes tror også plattformarbeidere i land utenfor Norden kan la seg inspirere av den norske avtalen, selv om mange av dem har en mye lengre vei å gå for en tariffavtale.

– Ofte blir arbeiderne ansett som selvstendig næringsdrivende, slik at de først må få anerkjennelse som arbeidstakere før de eventuelt kan forhandle og streike. Norden er jo spesiell i så måte, sier hun.

Hun forteller at plattformarbeidere utenfor Norden ofte tyr til mer sporadiske aksjoner når de vil markere sin misnøye, som for eksempel å få mange sykkelbud til å logge seg ut av appen samtidig.

Kampen for å bli sett på som arbeidstakere utkjempes for øvrig i flere land blant dem som får arbeidet sitt via apper. I Storbritannia tapte i fjor Uber en ankesak der to sjåfører ble tilkjent retten til å være ansatte i selskapet. I California ligger det an til at loven Assembly Bill 5 vil tvinge flere plattformselskaper (blant annet Uber og Lyft) til å ansette dem som utfører tjenesten de formidler.

AKTUELT NÅ