FHI: Vi må gjøre mer for å nå innvandrere med vaksiner

På Grønland torg i Oslo står det en gruppe menn med blomster og plakater der du oppfordres til å bli med på dugnaden, og ta koronavaksinen.

Det er Mohamed Abdulkadir Yusuf, leder for organisasjonen Somalisk samfunn i Norge, som har tatt initiativ til kampanjen. For norsk-somaliere kan trenge å bli motivert til å ta vaksine. De er hardt rammet av korona, samtidig kan det se ut som om gruppen kan være vanskelig å nå med koronavaksine.

• 90 prosent av alle norskføde over 65 år har tatt første dose.
• Blant norsk-somaliere født i Somalia er det kun 47 prosent som har tatt første dose.

Men tallene er små, det er få norsk-somaliere over 65 år i Norge, litt over 800 personer.

- Jeg har vært på sykehus i nesten 3 måneder

Mohamed Farah Jama er med på kampanjen. Han står på torget, klar til å dele ut en blomsterbukett med omslag i norske farger, til de som sier ja til å ta vaksine. Han har erfart på kroppen hva covid-19 er.

– Jeg har vært på sykehus i nesten tre måneder, og fire uker i koma. Så denne sykdommen er veldig, veldig alvorlig, sier Jama til NRK.

Også personer født i Eritrea, Irak, Polen, Litauen og Syria over 65 år har i mindre grad enn norskfødte tatt imot første dose til nå, viser tall fra Folkehelseinstituttet, FHI.

– Det kan skyldes at vi ikke har vært flinke nok til å nå ut med tilbudet på deres språk. Det kan også skyldes at de har fått med seg feil informasjon fra hjemlandet sitt, der kanskje skepsisen til vaksinasjon er mye større, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.

– Jeg har hørt fra mine venner at den er farlig

Mohamed Abdulkadir Yusuf går på hjemmebesøk, for å overbevise om at folk må ta vaksinen. Over 70 år gamle Aisha Osman i fjerde etasje sier hun skal ta vaksinen, og får overrakt en blomst.

Men flere vi treffer på gata på Grønland, sier de ikke vil ta vaksinen. En ung mann som ikke vil stå fram med navn sier til Mohamed Abdulkadir Yusuf at han er skeptisk.

– Jeg har hørt fra mine venner at den er farlig, så jeg vil ikke ta selv.

Mannen i slutten av 20 årene sier han har astma. De med alvorlig astma er definert som en risikogruppe. Mohamed spør om ikke han bør ta vaksine, når han har astma.

– Jeg har hørt om det, de som har astma er i risikogruppe, men som sagt, jeg vil ikke ta vaksinen selv. Jeg har hørt at mange har blitt syke av vaksinen, sier han.

Shaban Hussein er selv helsearbeider og skal ta vaksinen. Hun sier en del norsk-somaliere er skeptiske fordi vaksinen er utviklet så raskt.

– Men jeg tror mange tar den etterhvert, det blir jo vanskelig å jobbe hvis du er uvaksinert, for eksempel i helsevesenet, sier hun.

FHI: Må legge inn ekstra innsats

Både FHI og kommuner må legge inn ekstra innsats for å nå innvandrere, mener Preben Aavitsland.

– Det er ikke sånn at nødvendigvis alle innvandrerne våre er så godt kjent med for eksempel Innlogging med bank ID og sånne ting, som noen steder kreves for å melde seg til vaksinasjon. Så vi må nok se på om dette kan forenkles, sier Aavitsland.

Fram til nå har gruppene prioritert for vaksinasjon vært de eldste aldersgruppene, personer med økt risiko for alvorlig forløp, helsepersonell og personer som bor i områder som har vært gjenstand for geografisk målretting av vaksinasjon. FHIs tall påvirkes av dette.

Det er ikke kjent hvor mange som faktisk har fått et tilbud om vaksinasjon i de ulike innvandrergruppene, og hva som er årsaker til ulikhet i vaksinasjonsdekningen mellom de ulike gruppene.

Abdi Said er bystyrepolitiker for SV i Oslo, med somalisk bakgrunn. Han understreker også at det er usikkert hvorfor så få har tatt vaksinen.

– Kanskje har de ikke vært i landet når de har blitt kontaktet, kanskje har de ikke tatt telefonen når den har ringt. Det er klart det også er en del som er skeptiske og redde for bivirkninger. Derfor er det så viktig med disse ambassadørene, sier Abdi Said, og peker på Mohamed Abdulkadir Yusuf og hans gruppe med menn som står klar med blomster.

Yusuf sier det er mye negativ informasjon om vaksinen som er årsaken til at han tok initiativ til aksjonen, som ikke får noe pengestøtte fra det offentlige.

– En del er redde for bivirkninger, og om vaksine vil påvirke helsen flere år fram i tid. Og så er det dette med at vaksinen er utviklet over veldig kort tid, som gjør flere skeptiske, sier han.

FHI: Ikke bekymret for vaksinemotstand

Men i det store bildet er ikke FHI bekymret for vaksinemotstand. Flere meningsmålinger Norstat har gjort for FHI viser en positiv utvikling. Stadig flere sier de vil vaksinere seg, stadig færre sier de ikke vil vaksinere seg.

• 84 prosent svarer at de vil vaksinere seg.
• 11 prosent svarer vet ikke.
• 5 prosent svarer nei.

Preben Aavitsland sier de pleier å dele gruppa som er avventende i to: vaksinenølerne og vaksinemotstanderne.

– Nølerne er usikre, har spørsmål og er interessert i informasjon. Det kan være de 11 prosentene. De fleste av disse regner vi med faller ned på å vaksinere seg. Så er det motstanderne som er helt klare på at det ikke er aktuelt. Blant dem finner vi rabiate motstandere, men også de som er ekstremt redde. Den beinharde kjernen av motstandere, med til dels konspiratoriske begrunnelser, tipper jeg er maks et par prosent av befolkningen, de er ikke tilgjengelige for samtale eller informasjon, sier Aavitsland.