Telenor-ansatte skal få bestemme mer selv over egen arbeidshverdag

– Jeg tror det vil være et konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet hos de arbeidsgiverne som virkelig tilbyr ekte fleksibilitet i arbeidshverdagen, sier Telenor-ansatte Cathrine Wirsching.

I Telenor Norge innfører de nå noe de kaller for «SmidigDag». Der ansatte får større frihet og en mer fleksibel hverdag.

Etter avtale med nærmeste leder, skal de blant annet kunne jobbe fra andre steder enn kontoret.

Wirsching liker å trene i lunsjen, og så jobbe inn igjen timen på ettermiddagen. Muligheten til å styre dagen selv ser hun på som et stort pluss.

– Eller at man kan sitte hjemme og svare på e-poster med en rolig frokost, og ta bussen til jobb når morgenrushet har gitt seg, sier hun.

80 prosent av de ansatte sier de ønsker å jobbe fleksibelt, både hjemme og på kontoret. Telenor åpner for å finne løsninger for den enkelte. Selskapet opplyser at de regner med at det for mange ansatte vil bety at de kommer til å jobbe have tiden på jobben og halve tiden hjemmefra eller fra andre steder.

Loven skal oppdateres

Fleksibilitet og legge til rette for hjemmekontor er ikke unikt. Flere bedrifter NRK har pratet med sier de ser på mulighetene for å gjøre det.

• Les også: Slik kan jobbhverdagen bli etter korona: Vil kutte ned reisene

På samme tid etterlyser flere tydeligere regler for hjemmekontor. Akkurat nå er forskriften som handler om hjemmekontor ute på høring.

– Det viktigste er at forskriften tar for seg at det er frivillig. Arbeidstaker og arbeidsgiver må finne gode løsninger sammen. Og det må gjøres en skriftlig avtale, sier Elisabeth Sundset.

Hun er første nestleder i fagorganisasjonen Handel og Kontor.

Det var i august i fjor at arbeids- og næringsdepartementet sa de skal gjøre endringer i forskriften. Forrige gang den ble oppdatert var i 2002.

Handel og Kontor sier loven også må ta for seg arbeidstider.

– Definisjonen bør være at du har åtte til fire også når du er hjemme, og rett til de samme pausene som på kontoret.

Den bør også slå fast når arbeidstiden er ferdig.

– Så da skal det ikke forventes at du sitter og jobber utover kvelden. For det opplever vi at flere av dagens arbeidere gjør under koronasituasjonen, fordi de ikke greier å skille jobb og fritid, sier Sundseth.

Hjemmekontor ikke nødvendigvis bra for bedriften

70 prosent svarte i en undersøkelse fra OsloMet at de ønsker å kunne fortsette med hjemmekontor etter pandemien.

Men NHO sier verdien av hjemmekontor og fleksibilitet usikkert.

– Vi klarer ikke se en entydig positiv effekt på produktiviteten under pandemien, og heller ikke på lønnsomheten til bedriftene, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.

Men det har også vært positive sider, hvor blant annet sykefraværet har gått ned for dem som vanligvis jobber på kontor.

– Men over lengre tid er det ikke sikkert vi vil se den samme trenden. Sliter man for eksempel med å skille jobb og privatliv kan det føre til stress og mer sykefravær, sier hun.

Hun sier de lange konsekvensene fortsatt er usikre, og er opptatt av at den nye forskriften må legge til rette for at bedriftene kan være fleksible.

– Arbeidsplassene er forskjellige, og behovene for både bedriftene og de ansatte er forskjellige. Vi må være varsomme med å utvikle et regelverk som er for rigid.