Slik kan jobbhverdagen bli etter korona: Vil kutte ned reisene

Livet under pandemien har ført til store endringer i måten vi jobber sammen på.

De fleste arbeidsplasser har tilpasset seg en ny hverdag. De ansatte har jobbet sammen på nye måter, uten å treffe hverandre.

– Vi har lært masse av pandemien, sier Hilde Christensen som er HR-sjef i Ikea.

Samfunnet er i ferd med å åpne igjen. Med det følger håpet om at hverdagen og det vi kjenner så godt skal komme tilbake. Mange permitterte er også på vei tilbake på jobb.

Men hvilken hverdag er det vi kommer tilbake til?

Mange ulike bedrifter

NRK har vært i kontakt med en rekke bedrifter over hele landet. Alle forteller at de nå jobber med hvordan arbeidshverdagen blir etter pandemien.

Ikea er en av bedriftene som planlegger å jobbe annerledes til høsten.

– Vi har bestemt oss for å orke å teste ut litt forskjellige løsninger. Og ha dialog på hva som funker og ikke funker, sier Christensen.

Kartlegger bruk av kontoret

Bedriften Søderberg & Partners jobber med forsikringer. Under pandemien har de stengt ned deler av kontoret på Lysaker.

Når de åpner for fullt igjen skal de vurdere hvor store møterom de egentlig trenger.

– Vi vurderer å montere sensorer som registrerer hvor mange som bruker de ulike delene av lokalene. Det er for å optimalisere bruken, sier administrerende direktør, Jørn Gisvold.

Han ser for seg å kunne booke plass på kontoret når man skal jobbe sammen. Det er også andre fordeler med å vite hvilke plasser som er brukt.

– Rom, som ikke har vært i bruk, trenger mindre vask. Så det er også et bærekraftsperspektiv her.

Bedriften vil også fortsette digitaliseringen. Nå skal de bygge om et område på kontoret til å bli et studio.

– Det skal vi bruke til webinarer, og for eksempel videoer vi lager til kundene, sier han.

Mindre reiser

Den administrerende direktøren skal også reise mindre fremover. Fra nå av blir tre av fire styremøter på Teams. Da sparer han dagsturer til blant annet Finland og Sverige.

Også på Ikea blir det store endringer i reisevirksomheten fremover. Christensen sier det blir drastiske kutt i antall reiser.

Hver jobbreise skal nå tenkes nøye gjennom før den gjennomføres. Det er både av klimahensyn, og fordi de har erfart at mye kan gjøres digitalt.

– Vi skal reise når det har en hensikt at man skal møtes, men vi vil ikke reise for å se på powerpointer sammen. Det vil bli mer digitale møter, sier hun.

Det samme gjelder for NTNU. De har som mål å kutte utslipp fra jobbreiser med 50 % innen 2030.

– Mens NTNU gikk digitalt i 2020 sparte universitetet ca. 170 millioner kroner på reiser, møter og bespisning. Også når aktiviteten kommer tilbake til mer normalt nivå regner vi med at vi vil bruke mindre penger på denne posten, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Dette ser bedriftene på nå

I tillegg til reisevirksomhet, ser bedriftene NRK har snakket med på:

• Mulighetene for å ha noen dager i uka på hjemmekontor for dem som ønsker det
• Hva slags arbeid som kan fortsette å være digitalt, og hva man må gjøre fysisk
• Hvordan ivareta det sosiale på arbeidsplassen
• Hvordan ha god ledelse og gode tillitskulturer om folk jobber fra andre steder enn kontoret
• Hvordan unngå utbrenthet: At de som jobber hjemmefra ikke jobber hele døgnet
• Om og i så fall hvordan de vil gjøre endringer på hvordan kontorlokalene brukes