Får ikke med innvandrerjentene

Mens tenåringsgutter med to innvandrerforeldre deltar nesten like ofte i organisert idrett som gutter med norsk bakgrunn, er bare halvparten så mange innvandrerjenter med, sammenlignet med majoritetsjenter.

Det viser undersøkelsen der man har spurt 24.000 elever på ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo.

Andelen som trener i et idrettslag minst et par ganger i måneden:

• 52 prosent blant majoritetsguttene
• 46 prosent blant minoritetsguttene
• 40 prosent blant majoritetsjentene
• 20 prosent blant minoritetsjentene

Flere årsaker

– Det vi ser er at mange jenter med innvandrerbakgrunn opplever at skolearbeidet tar mye tid og sier de prioriterer det foran idretten, sier forsker Guro Ødegård ved NOVA/HiOA.

Få av jentene oppgir at foreldrene er direkte imot at de driver med idrett, men mange opplever at det er en økonomisk utfordring for familiene hvis de gjør det.

– Dette handler ikke om at jentene blir hindret i å delta, men når det ikke er kultur eller tradisjon for at jenter skal delta i idrett, samtidig som at familieøkonomien er svak, så velger kanskje en del familier å prioritere guttene, sier Ødegård.

Noen lykkes bedre

Et positivt trekk i den nye undersøkelsen er at flere av tenåringsjentene med minoritetsbakgrunn enn tidligere, oppgir at de har vært innom idretten mens de gikk på barneskolen.

En klubb som har lyktes med rekrutteringen er Furuset idrettsforening i Oslo.

– Mange innvandrerforeldre er opptatt av trygghet, å vite hva deres barn er med på, og det er enda viktigere når det gjelder jenter. Derfor har vi gått aktiv ut med informasjon til foreldrene, sier Sahra Jaber. Hun mener dette arbeidet gir gode resultater, ikke minst på sikt.

– Etter å ha holdt på noen år merker vi at det er blitt mye lettere å rekruttere jenter til for eksempel håndball. Nå opplever vi at innvandrerforeldre selv kommer og spør hvor de kan melde på datteren, det var ikke vanlig før, sier hun.

Viktig integreringsarena

– Idrett er en fin måte å bli kjent med andre og komme seg inn i samfunnet på, sier Ingrid Maurstad, som er rådgiver for inkludering i Oslo Idrettskrets. Hun innser at de har en jobb å gjøre, men sier de har satt i gang en rekke tiltak for å få med flere jenter med innvandrerbakgrunn.

– Vi har blant annet 88 gratis - eller rimelige aktiviteter for barn og ungdom i 55 idrettslag. Vi har også laget informasjonsmateriell på en rekke språk, sier hun. I tillegg satser de på å utdanne ungdom med innvandrerbakgrunn til å bli idrettsledere.