Familien Hokholt har fått sitt okkuperte feriehus tilbake: – Det er verre enn vi fryktet

– Det er bare helt forferdelig. Alt er i praksis ødelagt, sier Jørn Hokholt.

Han er tydelig oppgitt.

I over ett år har han, sammen med ektefellen Vibeke Taranger og søsteren Lisbeth Hokholt, kjempet noe som kan virke som en surrealistisk kamp, for å få sitt okkuperte feriehus i Spania tilbake.

Nå har husokkupantene forlatt familiens «Casa Elsa» i Torre del Mar. Dette har likevel ikke ført med seg noen smak av seier for den norske familien.

– Okkupantene har ødelagt store deler av huset med vilje, og tatt med seg alt av verdi. Vi var mentalt forberedt, men det er verre enn vi fryktet, sier Hokholt.

Fikk ikke tilgang selv om okkupantene var ute

På grunn av koronapandemien har ikke den norske familien kunnet reise ned til feriehuset sitt.

De har foreløpig kun sett resultatet av ett års okkupasjon gjennom bilder, som er sendt fra deres spanske advokat.

– Jeg er redd skadene er verre i virkeligheten enn vi kan se på bildene, skriver advokaten i en e-post.

Vannlekkasjer, stjålne vasker og elektriske apparater, brente vegger og tagging er bare noe av synet som venter familien.

Skadene er så langt taksert til 700.000 kroner. Familien regner med at tallet vil stige fordi flere elementer er utelatt fra takstrapporten.

Slik ser familien Hokholts bolig ut etter ett år med okkupantene mellom veggene.

Bilder fra det okkuperte feriehuset 18 bilder

Det var i desember i fjor at NRK fulgte familien Hokholt, som tok harde grep for å gjenkapre feriehuset sitt fra husokkupanter, som brått og uventet hadde flyttet inn.

Forsøket var uten hell. Retten til et sted å bo er sterkt vernet gjennom den spanske grunnloven. Politiet kan som regel ikke be husokkupanter om å forlate en bolig før retten har gitt grønt lys.

Familien Hokholts sak har imidlertid vært to ganger oppe i spansk rett. Her har de tapt begge gangene overfor okkupantene.

Men for rundt to uker siden forlot okkupantene Casa Elsa uventet. Til tross for dette måtte familien vente inntil helt nylig med å entre huset sitt igjen. Den lokale dommeren måtte først gi klarsignal.

Mens de har sett på boligen sin stå tom og urørlig, har de betalt for vakter, som har overvåket eiendommen. Frykten var at okkupantene skulle komme tilbake – eller at noen nye skulle flytte inn.

– Jeg har ikke ord for frustrasjonen vi har følt på. Personvernet i Spania er for okkupantene og ikke for oss, sier Hokholt, som nå vurderer å starte en erstatningssak.

– Økonomisk er det ikke noe å hente hos okkupantene, men vi vil kjempe for at en slik ugjerning får konsekvenser. Vi er et resultat av et system som er vanskelig å akseptere, sier han.

Har skjedd endringer

Husokkupasjon er et kjent samfunnsproblem i Spania, og det er å se nesten daglig på spansk TV.

Ifølge spansk statistisk sentralbyrå (INE) var over 83.000 boliger okkupert i 2019. Det estimeres at tallet stiger rundt seks prosent hvert år.

Som regel er husokkupantene fattige mennesker, som ikke har et sted å bo. Men det finnes også kriminelle nettverk som utnytter loven, som grunnlovsfester retten til et sted å bo.

Har husokkupanter befunnet seg på en eiendom i over 48 timer, uten at politiet er kontaktet, kan de ikke kastes ut uten en dom.

Det siste året har det likevel skjedd endringer.

For drøye én måned siden sendte statsadvokaten i Spania ut en rettsinstruks, som sier at okkupanter kan kastes ut før retten har behandlet saken – dersom okkupantene ikke kan bevise at de bor der.

Dette forteller Rocío Correa Generoso, som er advokat i Spania og har jobbet mye med okkupasjonssaker.

Hun er usikker på hvordan den nye instruksen vil fungere i praksis.

– Den har bare vært rettskraftig i en måned. Så gjelder den kun for politiet, og ikke for retten. Dersom okkupanter har det minste bevis for å være i en bolig, må det uansett rettens gang, sier hun.

Generoso tror den spanske loven vil endres med tiden. Blant annet fordi det i løpet av det siste året har vært økt fokus på problematikken.

Advokaten forteller om spanjoler som er redde for å ta ferie, i tilfelle boligen okkuperes mens de er borte.

– Men når det skjer er uvisst. Det er stor politisk uenighet rundt dette i Spania, og ting tar tid her. I tillegg har vi koronapandemien, som tar mye ressurser, sier Generoso.

Dekkes ikke av forsikring

Familien Hokholt har ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre med Casa Elsa.

Det eneste som foreløpig er sikkert er at skadene koster dem mye.

– Det er snakk om flere hundre tusen kroner. Jeg orker nesten ikke å tenke på det, sier Jørn Hokholt.

Boligforsikringen deres dekker heller ikke skadene. Dette fant familien ut i ettertid.

– Dette er et så vanlig fenomen i Spania at forsikringsselskapene tar forbehold om at slikt kan skje. Vi trodde vi var godt forsikret, men det viste seg å være feil, sier Hokholt.

Han legger til at planen nå er å leie inn håndverkere som skal reparere boligskadene.

– Vurderer dere å selge?

– Vi har snakket om det. Det er uansett ikke mulig å selge, slik som det er nå, sier Hokholt.

NRK har tidligere vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som sier at norske myndigheter ikke kan bistå nordmenn med okkuperte boliger, eller andre privatrettslige forhold i utlandet.