Er du en ufrivillig prøvekanin?

Helseforskningsloven er vedtatt. Nå blir det enklere å forske på deg, du trenger ikke engang å bli spurt først.

Blodprøve

I forrige uke ble helseforskningsloven vedtatt av Stortinget. Målet med loven er å forbedre og forenkle forskningen.

Se alle dokumentene om helseforskningsloven her

Enklere regelverk

Lovarbeidet starta i 2003 da regjeringen oppnevnte Nylenna-utvalget. Utvalget leverte arbeidet sitt i form av ei utredning året etter. Den nye helseforskningsloven er i all hovedsak i tråd med utvalgets innstilling.

Loven skal sikre at medisinsk og helsefaglig forskning holder høy kvalitet, og at regelverket som forskerne må forholde seg til blir enklere og mer oversiktlig.

Brede samtykker

Den nye loven åpner for "brede samtykker". Det betyr at når du gir samtykke til at en blodprøve kan brukes i ett forskningsprosjekt, kan forskerne ta seg frihet til å bruke det til annen forskning etterpå.

Forskere trenger altså ikke lenger kontakte deg hver gang de ønsker å bruke prøven din.

Forskes for lite på barn

Spørsmålet om barn og ungdom kan samtykke til å delta i forskning uten foreldrenes samtykke, har vært et omstridt tema i arbeidet med loven .

Helse- og omsorgsdepartementet mener strenge samtykkekrav fører til at det forskes for lite på enkelte pasientgrupper. De peker på at for lite forskning kan føre til dårligere kunnskap og svekkede behandlingsmuligheter, i tillegg vil disse pasientgruppene bli enda mer sårbare.

Barn er ei gruppene det forskes lite på i medisins sammenheng. På grunn av strenge samtykkekrav, blir barn ofte ekskludert fra forskningen.

Vil senke aldersgrensa

Derfor mener departementet at det er viktig med en lov som i større grad åpner for forskning på barn, og foreslår ei aldersgrense på seksten år, der ungdommene ikke trenger foreldrenes samtykke.

Den norske legeforening er enig, og mener ei kategorisk aldersgrense på atten år er lite hensiktsmessig. Legeforeninga viser til internasjonale konvensjoner, og nevner blant annet Sverige som praktiserer en aldersgrense på femten år.

Til tross for at helse- og omsorgsdepartementet og Den norske legeforening ønsker å senke aldersgrensa, står det i den endelige lovteksten at det er nødvendig med foreldrenes samtykke hvis man er under atten år. Men med visse unntak.

12-åringer kan delta

Hvis det dreier seg om helseopplysninger, kan nemlig ungdom ned til tolv år delta. Og foreldrene trenger ikke å være informert i det hele tatt.

Tolvåringer kan gi sensitive opplysninger til forskning, uten foreldrenes samtykke. Nå er det ikke sikkert at det er problematisk hvis data om beinmasse eller føflekker går til forskning, men enkelte opplysninger er mer fortrolige enn andre.

Det er ikke sikkert det er like greit at private opplysninger om abort og kjønnssykdommer brukes. Og det er pasienten som må bære risikoen dersom legen ikke informerer om forskninga.

SISTE NYTT

Siste meldinger