Enighet om pensjon fra første krone

Lørdag ble regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF, samt opposisjonspartiet Frp, enige om å innføre pensjon fra første krone i privat sektor.

Det betyr at arbeidsgiver må sette av minst 2 prosent av all lønn du får til pensjon, ifølge Erlend Wiborg i Frp.

– Det er riktig at all inntekt bør telle når pensjonen din skal beregnes. Da må vi sørge for at de som jobber deltid også får pensjonsopptjening, sier Wiborg til NRK.

Kampen om pensjon fra første krone har vært Arbeiderpartiets og LOs kampsak siden 2015.

– Etter å ha blitt nedstemt på den saken i mange år, er vi selvsagt glade for at den saken kan få en løsning som er rettferdig for alle de som jobber i privat sektor og ikke har pensjonsopptjening fra første krone, sier Rigmor Aasrud i Ap til NRK.

Pensjon fra første krone

I dag har alle rett til det som kalles alderspensjon fra folketrygden.

I tillegg finnes det tjenestepensjon. Det er pensjon som bedriften du jobber for betaler. Det finnes unntak for hva slags bedrifter som må betale tjenestepensjon.

Men, dersom du jobber mindre enn 20 prosent av en stilling, tjener under 101.351 kroner (det nåværende grunnbeløpet i folketrygden) i året, eller er under 20 år gammel, må ikke bedriften du jobber for betale pensjon for deg.

Det er også valgfritt for bedriftene å betale pensjon på de første 101.351 kronene de ansatte tjener.

Dette ble foreslått endret i dag, noe som betyr at:

• De som jobber mindre enn 20 prosent av en stilling skal få pensjon fra bedriften de jobber for.
• De som tjener mindre enn 101.351 kroner i året skal få pensjon fra bedriften de jobber for.
• De som er under 20 år gamle skal få pensjon fra bedriften de jobber for.
• Alle som tjener mer enn 101.351 kroner i året vil få utbetalt pensjon fra første krone. Ikke bare for lønnen de får etter at de har tjent 101.351 kroner.

NHO: Vil senke minstesatsen

Minstesatsen i dag er 2 prosent. Det betyr at bedriften du jobber for, må betale minst 2 prosent av lønnen din i pensjon hvert år, dersom du tjener mer enn grunnbeløpet i folketrygden. Altså 101.351 kroner.

Det vil koste penger for bedriftene å endre ordningen slik som regjeringen og Frp vil.

– Vi snakker om et par milliarder kroner i merkostnader. Men alle andre i Norge får opptjent pensjon ut ifra sin inntekt, og da er det urimelig at de med de laveste inntektene ikke skal få det. Så jeg mener dette er vel anvendte penger, sier Wiborg.

Nina Melsom i NHO sier det er viktig at regjeringen tar hensyn til bedriftene, og gir dem tid til å innrette seg. For NHO er det et alternativ å senke minstesatsen ned fra 2 prosent.

– Per i dag er opptjeningssatsene 2 prosent. Når man får pensjonsopptjening allerede fra første krone, så kan man gjøre dette på en kostnadsnøytral måte ved å sette ned satsen, sier Nina Melsom i NHO.

Ap og SV vil ikke vente til 2023

For å gi bedriftene tid til å tilpasse seg, vil partiene at det skal innføres i 2023. Dessuten krever vedtaket lovendringer. Det vil derfor tidligst kunne innføres 1. januar neste år.

Opposisjonspartiene Ap og SV er glade for at regjeringen og Frp skal endre ordningen. Men de mener det bør skje raskere enn regjeringen planlegger.

– Endelig må høyresiden gi etter for det rettferdige kravet om pensjon fra første krone. Jeg er glad initiativet vårt har presset gjennom dette, sier Solfrid Lerbrekk, som er arbeids- og sosialpolitisk talsperson i SV.

Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å vente i to år med å innføre ordningen:

– Så er vi veldig undrende på hvorfor man sier 2023. Det er lenge til. Så nå har vi saken inne i et pensjonsforslag som ligger i Stortinget allerede, og da vil det være naturlig for oss at vi foreslår å lovfeste det for i år, sier Aasrud.