En taxisjåfør og dyktige leger reddet livet til Marius etter halloween

Marius Løken var minutter fra å bli offer nummer 36 i drapsstatistikken i Norge i 2011. En taxisjåfør fikk fraktet ham raskt fra Bislett til legevakta i Oslo. Han ble senere operert på Ullevål sykehus i Oslo.

– Når du er så hardt skadet som jeg var da jeg kom ut denne glassdøra i 2011, så har man veldig raskt behov for hjelp, sier 29-åringen.

Akutteamet på Ullevål sykehus hadde nylig berget mange liv etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya dette året. De berget også Løken denne høsten.

Han var ett av ofrene for Halloween-drapet på Bislett i Oslo. Løken ble stukket flere ganger og var døende, men overlevde takket vært svært rask hjelp. Han måtte tilføres 25 liter med blod etter knivdramaet.

Blant annet var en hovedpulsåre som transporterer blodet tilbake til hjertet, skåret over.

Store endring på 20 år

Bedre akuttmedisin, og ikke minst nærheten til landets fremste akuttmottak på Ullevål sykehus, var livreddende for Løken.

– Det handler om hvor lang tid det tar til ambulansen kommer, hva slags behandling du får under transport og på sykehus. Den akuttmedisinske kjeden har blitt vesentlig bedre på blødninger, altså på stikkskadene, sier overlege Kåre Løvstakken.

Han har jobbet 25 år som lege, blant annet på Ullevål, og han var før det politi i URO-patruljen i Oslo.

– Den samme voldshandlingen som for 20 år siden hadde endt med dødsfall er ting som vi kan håndtere i dag, sier overlegen som nå jobber ved akuttmottaket på Skien sykehus.

– Færre drap, mer vold

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk, emerita ved Politihøgskolen i Oslo, sier statistikken viser at vi har en økning i grov vold og minking i drap.

I 1991 var det over 50 drap i Norge. Dobbelt så mange som de siste årene. I 2018 startet norsk politi etterforskning av 27 drapssaker eller voldssaker med døden følge, ifølge NTB. Til sammen er det 28 ofre i sakene.

– Etter 1990 har tallene gått gradvis ned, men vi har fortsatt en økning i knivangrep som er veldig alvorlige. En del av disse angrepene ville kanskje endt som drap om det var tidlig på 90-tallet, sier Bjørnebekk.

Løvstakken, med både lang erfaring fra både helsevesenet og politiet, er enig:

– Når jeg snakker med polititjenestemenn som jobber ute i gata i dag, så virker det som volden har økt, at det er tøffere og mer vold. Hverdagen er mer voldelig enn før og farligere enn før, samtidig som antall drap synker, sier Løvstakken.

Berger også gjerningsperson

Både forskeren og overlegen mener det må forskes mer på drapstallene. De er sikre på at bedre akuttmedisin er en av årsaken til nedgangen i drap, og at drapstallene ikke forteller hele voldsbildet:

– Vi måler hvor mange drap vi har, men vi måler kanskje ikke godt nok ofrene etterpå. For det at du overlever sykehusbehandling betyr ikke nødvendigvis at livet blir som før. For det gjør det ikke. Egentlig er opplevd livskvalitet kanskje like viktig å måle som overlevelse, sier overlege Løvstakken.

Marius Løken må leve med arrene:

– Det har gått sju år og jeg har jobbet my med meg selv. Nå er jeg stolt når jeg ser på arrene. Jeg er stolt fordi jeg har kommet meg på bena og overlevd fysisk og psykisk.

Overlege Løvstakken innrømmer at de også i helsevesenet tenker på gjerningspersonen:

– Vårt fokus er på å berge liv, men det er dager hvor du sitter og tenker «der var det noen som slapp å bli drapsmann», sier Løvstakken.

For Marius Løken er det spesielt å komme tilbake til åstedet. Ikke bare ble han hardt skadet selv, men én kamerat ble drept og den andre ble drapsmann her.

– Jeg har hatt en prøve- og feileprosess for å komme meg på beina. Det tok litt tid å gjenvinne dette området, men nå er det greit å være her, selv om det er en veldig trist sak.