– Norske myndigheter burde være best i klassen. Norge er et rikt land, så det er et stort potensial til å gjøre det bedre, sier Liv Elin Torheim, som er professor ved fakultetet for helsevitenskap ved Oslo Met.
Et ekspertpanel bestående av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse har evaluert innsatsen til norske myndigheter når det gjelder satsingen på sunn mat og forebyggingen av overvekt og fedme.
Prosjektet heter Healthy Food Environment Policy Index (Food-EPI) og er en del av Policy Evaluation Network (PEN) hvor også fem andre europeiske land deltar.
I Norge er det forskere ved Oslo Met som har vært ansvarlige for gjennomføringen, og mange av rådene myndighetene får i rapporten gjelder barn og unge.
– Det er viktig å forebygge når det gjelder overvekt og fedme. Det er en bedre strategi enn å prøve å behandle det. Da må man legge forholdene til rette for et sunt kosthold i barneårene, forteller Torheim.
Liv Elin Torheim, professor ved fakultetet for helsevitenskap ved Oslo Met.
Foto: NRK– Burde være best i klassen
«Pålegg alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid. Kostholdsundersøkelser viser at barn og unge har et for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, og for lavt inntak av frukt, grønnsaker og fisk sammenlignet med anbefalingene», er et av rådene i rapporten.
Ekspertene skriver videre at skolemåltidet som minimum skal bestå av gratis skolefrukt. Det legges til at det skal være rom for lokal tilpasning og statlig delfinansiering.
For selv om norske ungdommer er sunnere sammenlignet med andre europeiske ungdommer, følger under halvparten av dem helsemyndighetenes kostholdsråd, ifølge den såkalte HEVAS-rapporten, som kom i juni. Den ble gjennomført i regi av WHO.
Den viste blant annet at mange norske barn og unge ikke følger anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt, og mange får heller ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet.
– Slik samfunnet er i dag, så fremmer det fedme. Myndighetene bør legge til rette for et samfunn som fremmer et sunt kosthold, mener Torheim.
I tillegg til å lovpålegge skolemåltid, kommer panelet med en rekke andre konkrete råd til myndighetene.
Norske ungdommer spiser stadig for lite av dette.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix– Bør ta dette på alvor
Dette er noen av dem:
- Aktivt bruke prisvirkemidler, de vil blant annet innføre en differensiert sukkeravgift og ha lave avgifter på sunne matvarer.
- Innfør lovregulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn.
- Merkeordning av kalorier, fett, salt og sukker i menyer i restauranter.
- Innføre lovregulering av salg og markedsføring av høy-koffeinholdige energidrikker for å beskytte barn og ungdom.
- Opprette en folkehelseminister under Statsministerens kontor.
- Øremerket satsing på forskning i landbruket for å stimulere til økt produksjon av plantebasert mat.
Konklusjonen til ekspertene er at Norge gjør det bra på noen områder, men:
– De (norske myndigheter, red.anm.) følger ikke anbefalingene for hvordan man skal begrense markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. De tar ikke i bruk prisvirkemidler, som også er anbefalt av Verdens helseorganisasjon at vi skal gjøre, forteller hun.
– En samlet politisk ledelse bør ta dette på alvor, understreker Torheim.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKHøie: – Bekymret for utviklingen
Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier at forslaget om å pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid hver dag, ikke er en prioritering.
– Hovedutfordringen i skolen er ikke at de ikke har mat, men at de ikke får tid til å spise maten de har med seg. Derfor har vi lagt noen retningslinjer for skolene og kommunene om at de må legge til rette for at barna får spist maten de har med seg, sier Høie.
– Vi må bli flinkere til å sørge for at den maten vi spiser i hverdagen blir sunnere, og vi må ha mer aktivitet i skolen. Men skolen kan ikke kompensere hvis foreldrene lar ungdommene sine sitte og spille hele kvelden.
– Frykter du at utviklingen av fedme blant unge blir verre?
– Jeg er bekymret for utviklingen og glad for at vi får denne typen rapporter som påpeker utfordringene. Så skulle jeg ønske at de var mer kreative i forslagene sine på virkemidler, fordi vi har behov for å tenke nytt. Ikke bare bruke avgifter og reguleringer, nå må vi se på andre virkemidler. Da har jeg stor tro på å samarbeide med de som lager maten vi spiser, sier Høie.
