– Det kan faktisk være usunt, du kan ende opp med å spise for mye, sier lederen for Senter for sykelig overvekt, Jøran Hjelmesæth.
«Intermittent fasting» (IF) eller på godt norsk periodisk fasting, er en av de hippeste diettene for tiden bekrefter ernæringsfysiologer overfor NRK.
Men har det egentlig noen helseeffekt?
Usikre effekter
Både kjendisene i Silocon Valley, personer som sliter med overvekt og de som bare vil leve litt sunnere – har kastet seg over periodisk fasting.
Dietten går kort fortalt ut på at du kan spise hva du vil, men bare innenfor en spesifikk tidsperiode.
Det påstås at effektene skal være følgende:
- Bedre hud
- Høyere konsentrasjonsevne
- Mindre kroppsfett
- Reduserer insulinresistens og senker blodsukkeret
- Reduserer blodtrykket og kolesterolnivået
- Senker betennelsesnivået i kroppen
For å nevne noen.
VEKTTAP? Faste-dietten hevder å føre til lavere fettprosent., mens ernæringseksperter mener den også kan føre til det motsatte.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix– Det store spørsmålet er egentlig hva disse helseeffektene skyldes. Er det den periodiske fastingen eller er det et faktisk lavere energiinntak? sier ernæringsfysiolog ved Grete Roede, Kari H. Bugge.
Hun forteller at det å gå ned i vekt gir mange av helseeffektene dietten påberoper seg. Både lavere blodtrykk, økt insulinfølsomhet, lavere betennelsesnivå, og i noen tilfeller også lavere kolesterol, – er kjente helseeffekter av vekttap.
SKEPTISK: Ernæringsfysiolog Kari Bugge tror vinningen av dietten kan gå opp i spinningen. Med et så strengt regime tror hun maten kan ta kontroll over livet.
Foto: Svein Brimi– En rekke av disse endringene som de hevder skyldes denne periodiske fastingen vil inntreffe ved et vekttap uavhengig av metoden, sier Bugge.
- Les også: Hvilken diett passer deg.
– Ingen studier viser at det er direkte usunt
Det er flere måter å utføre periodisk fasting på, men de to mest utbredte metodene er:
- Tidsbegrenset-fasting: Du faster mellom 12–16 timer i døgnet og spiser i de resterende. De fleste begynner på natten, hopper over frokost, og spiser sitt første store måltid ved lunsjtider, deretter har de syv timer på å få i seg mat før morgendagen. Mange spiser kun ett stort måltid som en lunsj/middag i denne perioden.
- Modifisert fasting/en variasjon av 5:2 dietten: Du spiser 25 prosent av det anbefalte kaloribehovet eller mindre, to dager i uken, mens du i fem dager kan spise normalt.
USIKKERT: Det finnes per i dag ingen vitenskapelig verifiserbar dokumentasjon på at periodisk fasting har de påståtte helseeffektene det reklameres for.
Foto: Skjermdump
– Men er dette noe du kan leve med på sikt?
– På den ene siden mangler det dokumentasjon på hvordan dietten virker på lang sikt. På den andre siden er det heller ingen studier som viser at det er direkte usunt, forteller senterleder og professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt.
«HYPET DIETT»: Indremedisiner og professor Jøran Hjelmesæth mener dietten både er udokumentert og hypet.
Han advarer imidlertid mot å tro at dietten er noen redning mot overvekt.
– Stort sett er disse «hypete» diettene bortkastede penger. Alle effektene er udokumenterte påstander. Hvis du vil leve sunt, er det ingen grunn til å tro at det sunnere å faste enn å følge veldokumenterte norske kostholdsråd.
– Funket sykt bra
Til tross for ekspertenes skepsis opplever flere NRK har kontaktet at dietten har effekt.
– Intermittent fasting funket sykt bra. Man skulle tro at du ville være sulten og grinete hele tiden, men når du gjør noe lenge nok, venner kroppen seg til det, sier Thomas Skøyen (27).
27-åringen forteller at han i løpet av to-tre uker så resultater.
– GOD EFFEKT: Thomas Skøyen er en av dem som har prøvd faste-dietten. Han var fornøyd med effekten, men sluttet etter to måneder.
Foto: Privat– Jeg synes det er gøy å trene for å bli sterkere. Dette er ikke en diett for jenter som vil bli tynne, det er en diett for dem som trener mye og vil gå ned i fettprosent.
Etter to måneder med gode resultater valgte han likevel å slutte med fastingen.
– Jeg ble så mye svakere. Jeg er et konkurransemenneske, så jeg synes det er gøy å bli sterk. En annen bakside var at det sosiale ble litt kleint. Du kan ikke spise lunsj samtidig som de andre. Vil du ut og spise med kompiser, kan du ikke alltid bli med.
– Var du skeptisk på forhånd?
– Ja, men jeg er ikke så opptatt av hva som er bevist av eksperter. Du hører at det funker for noen, så hvorfor ikke teste det? Du ser deg i speilet og ser resultater. Men så er det fort tilbake til å kjøpe pølse på Narvesen.
– Mange vil overspise
Ernæringsfysiolog Bugge tror de aller fleste vil synes det er utfordrende å leve med på en faste-diett over tid.
Se ernæringsfysiolog Kari Bugge fortelle om periodisk fasting
– Å ikke kunne spise lunsj med kollegaer, frokost med familien, eller alltid ta hensyn i helgene på når du kan ta en kaffe med venner, – sånn sett blir jo livet ditt styrt av maten. Det er noen helt klare psykososiale konsekvenser ved å gå på en slik diett, forteller ernæringsfysiologen.
Professor Jøran Hjelmsæth mener at periodisk fasting i verste fall kan føre til at du går opp i vekt.
SVERGER TIL FASTING: Skuespiller Terry Crews er en av flere kjendiser som har uttalt til media at han sverger til periodisk fasting.
– Det kan faktisk være usunt å faste. Dersom du bare spiser én gang i døgnet, vil du kanskje overspise (spise flere kalorier enn du trenger) den ene gangen du har lov til å spise, forteller han.
Bugge understreker at fordøyelsen normalt fungerer best med regelmessig påfyll av fiberrik mat og rikelig med væske.
– Kroppen liker regelmessighet. Det kan virke som om det er enklere å legge inn fasten på natten og utover formiddagen, og spise på kvelden. Mens kroppen egentlig er mer parat til å håndtere mat tidlig på dagen enn når vi går til sengs, forteller hun.
