– Folk bare skrek. De skrek og løp, sier Saman.
I årevis har han vært dørvakt ved London Bar i Oslo. Han har håndtert fyll og slåsskamper. Men skyting mot pubgjestene, var utenkelig.
Likevel klarte han å holde hodet kaldt da skuddene falt i Rosenkrantz' gate natt til lørdag.
Kort tid etter at klokken passerte 01.00 hørte Saman høye smell. Han skjønte at lyden ikke kom fra fyrverkeri da to personer på hver hans side ble skutt.
– Jeg legger begge på fortauet ved London pub. Jeg sa at de må passe på, fordi han fortsatte å skyte, sier han.
Fryktet skyting inne på puben
Saman forteller at han ba de sårede om å holde seg nede, og trøstet med at en ambulanse ville komme snart.
I løpet av de neste sekundene slår en ubehagelig tanke ham: Hva om skytedesperadoen egentlig hadde planer om å ta seg inn på London-puben for å skyte gjestene hans?
Saman forteller hvordan han deretter jobbet på spreng for å få så mange som mulig fra panikken på gaten og inn på puben.
– Jeg sa til en vekter som også sto ved døren «jeg sender alle inn, så må du låse døren», sier Saman.
Den første ambulansen ankom stedet etter få minutter, og Saman gir beskjed om at det var to skadde utenfor London pub de måtte ta hånd om.
Han gikk videre til nabobaren Per på hjørnet, hvor det lå enda flere skadde.
Mange skrek og var redde, ifølge Saman. Flere hadde fått glasskår over seg. På bakken var det blod. Det var kaos.
Fra samme sted
Da den mest dramatiske arbeidsdagen i hans liv var over, ble det ikke noe søvn å få for Saman.
– Det var en tung natt for meg, sier han.
Utover dagen kunne Saman lese i media om siktede. De er fra den samme byen i Nord-Iran, ifølge Saman.
– Han er fra Kurdistan. Jeg er fra Kurdistan. En kom for å drepe folk. En annen kom for å redde folk, sier Saman om de ulike rollene deres den grufulle natten.
Han mener det er et tankekors at to personer fra samme sted kan bli så ulike, og advarer mot å skjære folk over samme kam.
– Hat er hat. Det har ikke noe med religion eller bakgrunn å gjøre, sier dørvakten.
Flere ganger de siste dagene har spørsmålet om hvordan gjerningspersonen kunne angripe glade og uskyldige mennesker, vendt tilbake.
– Det er en enkelt person som ødelegger for utrolig mange. Vi må ikke la frykten styre oss. Blir kjærligheten angrepet, må man svare med kjærlighet og ikke hat, sier han, og fortsetter:
– Vi må ta vare på fellesskapsverdiene, at vi har respekt for hverandre og at vi stiller opp for hverandre. Mine tanker går til de som har mistet sine kjærester og alle som er berørt.
Gleder seg til å komme tilbake
De ansatte ved London Bar hadde lenge forberedt seg på én av årets fineste festhelger med pride-feiring. Sånn ble det ikke.
– Det er utrolig trist når friheten til å være den du er blir angrepet, sier Saman.
Den dramatiske helgen var hans siste jobbhelg før ferien. Men Saman gleder seg allerede til å komme tilbake på jobb.
– Folk er så sosiale. De klemmer deg, snakker og tuller med deg. De gjør mange sånne ting, sier han og smiler.
Han sjekker sjeldent legitimasjon på de fleste gjestene. Dørvakten kjenner de igjen fra tidligere besøk.
Og han er ikke i tvil om at dørvaktene på London pub har den beste jobben i byen.
– Det er koselige folk, avslutter Saman.