256 dommer opphevet på tre år: – Noen dommere skriver for lettvint

Det er Domstoladministrasjonen som har tatt initiativ til undersøkelsen.

– Flest feil ble gjort når dommen ble skrevet. Den vanligste feilen vi så var at dommene ikke var godt nok begrunnet, sier Kari Leira Bjørsnøs, seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, til NRK.

Juristen var én av tre i arbeidsgruppen som har kartlagt årsakene til at straffedommer i ting- og lagmannsrett ble opphevet i perioden 2011–2013.

Av de 256 dommene som ble opphevet, skyldtes 54 prosent feil da dommen ble skrevet, 27 prosent feil i saksforberedelsene og 19 prosent feil begått under hovedforhandlingen eller i rettsmøtet, skriver Domstoladministrasjonens «Rett på sak».

Straffesakene omfattet både alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd.

Få dommer som oppheves totalt

Ifølge Bjørsnøs kan manglene finnes i beskrivelsene av fakta i saken, om hva som objektivt skjedde, eller hva tiltalte har gjort. Kravene i straffeloven er strenge, og dersom fakta eller vilkårene for å dømme tiltalte ikke kommer klart nok fram, så kan dommen bli ugyldig.

– Hvorfor gjør dommerne disse feilene?

– Jeg tror ikke det er kompetanse det skorter på, for vi har veldig flinke dommere i Norge, men det er veldig mange saker som skal gjennom systemet, og dommerne har travle arbeidsdager. Da kan tidspresset føre til at det glipper innimellom, sier Bjørnøs.

Hun understreker at det statistisk sett er veldig få straffedommer som ble opphevet av det totale antallet straffedommer som ble avsagt i perioden. Av 85.000 avsagte straffedommer, ble kun 256 opphevet på tre år.

– Jeg tror vi kan si at vi har veldig god kvalitet på straffesaksbehandlinga i Norge i dag, men selvfølgelig er det uheldig for de det gjelder at saken må behandles på nytt, sier Bjørsnøs.

Koster tid, penger og merbelastning

Vanligvis fører opphevelse av en dom til at saken må behandles på nytt. En full ny runde med nye dommere, tiltalte må komme på tilbake i retten og fornærmede og vitner må forklare seg igjen.

– Dette vil jo være en belastning for dem, og det tar opp tid hos domstolene og påtalemyndigheten. I tillegg er det kostbart for samfunnet, sier Bjørnøs.

Arbeidsgruppen foreslår derfor at vanlige opphevelsesgrunner blir tema under startopplæringen for nye dommere og dommerfullmektiger.

– Dommerne bør bli enda mer bevisste på hvor det er lett å trå feil, slik at man kan unngå det i framtida.

– Hastverksarbeid og komplisert juss

Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Frode Sulland, er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

– Det er jevnlig slik at vi registrerer at slike feil har skjedd i retten, og at både Lagmannsretten og Høyesterett opphever dommer. Selv om samme tema er behandlet før, så gjentas feilene. Det var velkjent også før denne undersøkelsen, sier Sulland til NRK.

– Det er uheldig at dommere ikke klarer å håndtere jussen godt nok. Noen av dem er for lettvinte når de skriver sine dommer, men på den andre siden, så illustrerer dette også at jussen kan være ganske komplisert, sier han.

Sulland forklarer at særlig de subjektive straffevilkårene i jussen som handler om krav til uaktsomhet, forsett og overlegg er vanskelig å håndtere, og gjør det lett å trå feil.

– Samtidig så tror jeg at noen dommere føler seg så sikre i sin sak at de ikke blir så nøye med formuleringene sine. Det er heller ikke alltid satt av tilstrekkelig tid til domsskrivingen. Da kan det bli litt hastverksarbeid.

– Svært uheldig

Den mangeårige forsvareren, som også møter i Høyesterett, mener det er «svært uheldig» at dommer oppheves.

– Det belaster rettssystemet og alle de involverte. Det blir ressursødende og skaper ekstra belastning for dem som må møte på nytt, både fornærmede, tiltalte og vitner.

Sulland sier problemstillingen allerede er en del av kursene som holdes for dommere og dommerfullmektiger i dag.

– Det er klart at både større bevissthet og kunnskap er positivt, men det er likevel grunn til å frykte at dette også kommer til å skje i framtida, mener han.

Dommerforeningen: – Holder et svært høyt nivå

Ingjerd Thune, leder i Den norske dommerforening, avviser kritikken og mener undersøkelsen viser at norske dommere holder et svært høyt i behandlingen av straffesaker.

– At rundt 1,6 promille av dommene oppheves som følge av mangelfulle domsgrunner, er et oppsiktsvekkende godt resultat sett i forhold til den saksmengde og den store arbeidsbelastning norske dommere lever med, sier Thune til NRK.

– Dommerforeningen samarbeider med Domstoladministrasjonen om kontinuerlig kvalitetsutvikling i domstolene. Resultatet av undersøkelsen kommer til å bli brukt i arbeidet med ytterligere forbedring når det gjelder denne type feil, legger hun til.