Arbeidsledigheten økte svakt i desember, viser ferske tall fra SSB.
– Når du ikke har noen særlig utdannelse er det vanskelig å få seg jobb. Det er det. Men jeg fant noe jeg likte, og tok kontakt med NAV. De sa at det er bare å kjøre i gang, vi skal stille opp, sier Ben Robin Kristensen fra Volda på Sunnmøre (55).
Og siden har det gått slag i slag.
Han jobber nå som alarmmontør, vekter og trafikkdirigent i SAFE24. Les mer om Ben Robins historie lenger ned i saken.
Onsdag morgen publiserte DNB sine første økonomiske utsikter for året.
Sjeføkonom Kjersti Haugland og makroanalytikerne i DNB la torsdag frem økonomiske utsikter for 2023.
Prognosene viser at landets største finanskonsern spår at farten i økonomien på fastlandet svekkes i første halvår. Årsaken er blant annet at folk vil bruke mindre penger på forbruk.
2022 ble et elendig år for husholdningene i økonomisk forstand, der alt økte i pris og de aller fleste fikk dårligere råd.
For 2023 mener DNB at utsiktene ser lysere ut.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Banken spår at lønningene vil stige med 4,8 prosent i årets lønnsoppgjør, litt mer enn veksten i konsumprisene, som anslås til 4,6 prosent.
– Selv om lønningene vil stige mer enn på lenge, vil de omtrent holde tritt med prisveksten. Reallønningene vil være omtrent flate i år, sier sjeføkonom Kjersti Haugland til NRK.
Onsdag publiserte Nordea sitt første økonomiske utsyn for året. Banken venter en noe sterkere reallønnsvekst enn DNB.
Spår mer rentemedisin fra sentralbanken
Norges Bank signaliserte i sin siste pengepolitiske rapport fra desember at renta skal videre opp i mars.
DNB spår også at det kommer en renteheving i mars. I tillegg ventes nok et rentehopp fra sentralbanken før sommeren, og at rentetoppen flater ut på 3,25 prosent.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Der vil renta holde seg inn i 2024, dersom prognosemakerne får rett. Før den igjen settes ned i første kvartal neste år.
Venter at boligprisfallet snart er over
Boligprisene falt kraftig i fjor høst siden toppen i august 2022, og var ved utgangen av desember 1,5 prosent høyere enn ett år tilbake, ifølge statistikk fra Eiendom Norge.
Nå ventes boligprisene å faller videre til og med mars måned.
– Derfra venter vi at prisene vil flate ut, og at de stiger moderat resten av året, sier Haugland.
Da har banken regnet med såkalt sesongjusterte tall, som er et uttrykk for det som regnes som regnes for en normal prisutvikling.
I 2023 venter DNB at boligprisene faller med 2,6 prosent, målt som gjennomsnitt mot prisene i fjor.
Måten tallet beregnes på, gjør at en del av dette fallet i praksis allerede er tatt ut gjennom prisfallet i fjor høst siden toppen i august.
For 2024 og 2025 venter DNB at boligprisene stiger mellom 2-2,5 prosent.
Banken spår at boligpristoppen fra august i fjor, tas igjen i 2025.
Spår at arbeidsledigheten øker noe
Statistisk sentralbyrå publiserte torsdag morgen tall fra sin arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Den viser at 3,4 prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledige i desember i fjor.
Tallet er identisk med den ledigheten som DNB spår for 2023 (AKU)
101 000 personer var arbeidsledige i desember, etter SSBs måte å måle på.
Dette er 10 000 flere enn da arbeidsledigheten var på sitt laveste etter pandemien, i april 2022.
SSB og NAV måler arbeidsledighet på ulik måte.
Mens NAV måler de som er registrert som helt ledige i NAV-systemet, baserer SSBs målinger seg på telefonintervjuer, slik ledighetsstatistikk defineres internasjonalt. Mer om forskjellene kan leses her.
– Ble et annet menneske
Ben Robin Kristensen begynte som tilkallingsvikar i et sikkerhetsselskap i 2018, etter at han hadde vært arbeidsledig i nesten fem år.
I perioder var det omtrent ikke arbeid å få. Han måtte telle kroner på butikken, og kontaktet selv NAV for å få bistand til å ta mer opplæring.
NAV kom inn i bildet i april 2021 med lønnstilskudd for opplæring. Da fikk han flere ben å stå på, som alarmmontør og med vekterkurs.
Foto: Jonas Otneim / NRKKristensen forteller at hjelpen han har fått har vært viktig for ham.
– Det har betydd alt. Jeg ble et helt annet menneske. Jeg klarer meg selv og har penger på konto når lønnen kommer. Det var tøffe tak før, spesielt når du er alene med en gutt. Når du må gå med kalkulator på butikken for å se at du har nok penger på konto. Det er ikke gøy. De som kjenner meg sier at jeg er et helt annet menneske nå. De ser det på meg. Skuldrene har senket seg og smilet har kommet tilbake. Jeg gleder meg til hver dag jeg kan gå på jobb, sier han.
Og Ben Robin har en anbefaling til andre som står utenfor arbeidslivet.
– Hvis de vil ha en jobb så er det muligheter. Jeg hadde nesten gitt opp selv. Jeg tenkte at jeg får ikke jobb, så jeg bare gir opp. Men det viste seg at med litt initiativ selv så kan NAV stille opp. Og det har betydd fryktelig mye for meg. Folk må bare stå på og ikke mistet motet, oppfordrer han.
