Dette får du velge mellom med full BSU i storbyene: Fem leiligheter

– Akkurat nå føles det veldig vanskelig å komme seg inn på markedet, sier førstegangskjøper Hilde Skarning. Hun er på dagens andre visning, en leilighet på Løren i Oslo.

Selv om Skarning har full BSU-konto, er det kun et fåtall boliger på markedet hun har råd til uten å få ekstra sikkerhet eller økonomisk hjelp fra familien.

Det er nemlig ikke mye man får for sparepengene i landets fire største byer. NRK.no har gått igjennom boligmarkedet i de landets fire største byer, også kjent som pressområdene for førstegangsetablere. På finn.no var det før helgen totalt seks leiligheter med en prisantydning på én million kroner eller mindre.

HVORDAN SPARER DU TIL EGENKAPITAL? Kontakt NRKs journalist!

Mer enn det har du nemlig ikke råd til dersom du skal oppfylle bankenes krav – selv om du har spart det myndighetene har satt som maksbeløp.

– Kommer ikke langt for millionen

Regnestykket går nemlig slik: På BSU kan du spare til bolig og belønnes med skattefradrag dersom du er flittig. Men grensen er satt til 150.000 kroner totalt. Går du til banken med dette, blir du med det nye kravet til egenkapital bedt om å ha 15 prosent av kjøpesummen på bok. Kan du ikke få hjelp av foreldrene eller på andre måter klarer å skrape sammen egenkapitalen, har du da nok penger til å kjøpe en bolig til én million kroner.

En ettroms på Stovner, et totalrenovasjonsobjekt på Torshov, og tre hybler på henholdsvis 16 og 25 kvadratmeter i Bergen er det man har å velge mellom. I Trondheim og Stavanger er det skrapt – til tross for at byene er populære blant studenter og nyutdannede førstegangsetablere.

– Det sier jo seg selv – man får nesten ingenting for én million på boligmarkedet nå. Det er ekstremt vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Istedenfor presses unge inn på leiemarkedet slik at prisene presses opp også der, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NRK.no.

• LES OGSÅ: Får skjule at nær familie deltar i budkrig

Ungdomsøkonom Maria Setsaas i Fokus Bank stemmer i.

– Man kommer ikke langt for én million i dag. Skal man ha en toroms, må man fort over to millioner. Det er vanskelig for mange med de kravene som er, sier hun.

Etter råd fra flere forbrukerøkonomer i de største bankene har vi konsentrert oss om selveierleiligheter i kartleggingen av hva førstegangsetablerere som baserer seg på full BSU får i møte med økte egenkapitalkrav. Andelsleiligheter ligger ofte ute med prisantydning basert på lavt innskudd, men desto høyere fellesgjeld, som gir en totalsum godt over millionen – og vel så det. Her beregnes også egenkapitalkravet noe annerledes, ifølge DNB.

– Når personer søker om boliglån, ser vi på den totale gjeldsbelastningen, hvor fellesgjeld er en del av det totale bildet. Jo lavere innskudd i andelsleilighetene, desto høyere fellesgjeld, og høyere totalsum, sier Sandmæl.

• LES OGSÅ: Ny prisrekord på boliger

Fire av ti får foreldrehjelp

Ifølge DNBs egne undersøkelser får fire av ti førstegangsetablere hjelp av foreldrene til å komme seg inn på boligmarkedet. Flertallet må belage seg på ordningene fra myndighetene eller andre løsninger. Både Sandberg og Setsaas mener regjeringen snarest må øke maksbeløpet for sparing på BSU. Aller helst doble den – minst, og gjerne heve det årlige sparebeløpet til 30.000.

– Vi har nylig foretatt egne undersøkelser internt i banken som viser at skal BSU-ordningen virke etter hensikt, må den minst dobles. Det er et stort gap mellom kravet om 15 prosent egenkapital og BSU-ordningen. Den summen 15 prosent egenkapital utgjør stiger raskt i takt med boligprisene, mens det tar tid å spare opp, sier Setsaas.

• LES OGSÅ: Lavere byggeaktivitet enn forventet

Norges Eiendomsmeglerforbund mener man kan ta enda hardere i, og øke sparegrensen opp mot 400.000 totalt.

– Jeg tror nok det er få som ser den logiske sammenhengen, det er et paradoks at man ikke kan spare nok i BSU til å nå det egenkapitalnivået som kreves for å komme seg inn på boligmarkedet, sier styreleder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund til NRK.no.

På visninger møter eiendomsmeglere mange fortvilte førstegangsetablerere som føler de faller mellom to stoler.

Ber konfirmantene spare til bolig

– Folk opplever det som veldig urettferdig, de mener de har økonomi som er god nok til å kjøpe, men har ikke nok egenkapital. Vi mener bankene må kunne få se på betjeningsevne, hvor man selvsagt skal tåle en vesentlig høyere rente, og vurdere egenkapital deretter. Med det nye egenkapitalkravet harmonerer ikke dette, sier han.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM BOLIGMARKEDET? Kontakt NRKs journalist! Administrerende

direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Landsforening deler synet, og mener man i tillegg til å bedre BSU-ordningen, må revurdere 15-prosentregelen. Hvis ikke vil samfunnet merke konsekvensene i land tid fremover, advarer han.

– Jeg er veldig for at de som får lån skal kunne betjene det, men det jeg syns er verst, er de som har mange års studielån istedenfor egenkapital, og dermed blir ekskludert fra boligmarkedet hvis de ikke får hjelp fra foreldre. 300.000 i egenkapital for en leilighet til to millioner kroner er mye penger hvis du skal begynne å spare etter studiene, sier han.

Slik markedet er nå, bør man begynne sparingen så tidlig som mulig for å ha sjanse, mener forbrukerøkonomene Sandmæl og Setsaas. De oppfordrer vårens konfirmanter til å spare konfegavene til bolig.

– De får ofte flere titusen kroner i gaver, og gjør seg selv en stor tjeneste ved å sette av litt nå og tenke langsiktig. Det er kanskje ikke det første de tenker på, men skal man inn slik situasjonen er nå, må de starte tidlig. De fleste har studielån, ikke penger på bok når de er ferdig med studiene, sier Setsaas.