Dette er Einar Aas-saken

Sliter du litt med å forstå hvordan en kraftspekulant fra Grimstad kunne tape milliardformuen på noen dager? Her er 12 spørsmål og svar som kan være til hjelp.

NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker forklarer Aas-konkursen.

1. Hvem er egentlig «denne Einar Aas»?

Einar Aas er en 47 år gammel mann fra Grimstad som fram til nylig var kjent for å tjene gode penger på kjøp og salg av kontrakter relatert til strømprisen (derivater). I 2016 toppet han skattelistene med 833 millioner kroner i skattepliktig inntekt. Han betalte for øvrig 227 millioner kroner i skatt og stod oppført med 2,17 milliarder i formue.

2. ..og han omtales som «mediesky»?

Veldig. Han gir aldri intervjuer og det finnes svært få offentlige bilder av ham. Det har bidratt til mystikken rundt «Einar fra Grimstad».

Ett av de få offentlige bildene som eksisterer av kraftspekulanten Einar Aas

MEDIESKY: Einar Aas liker ikke offentlig oppmerksomhet om egen person. Dette er et av de få offentlige bildene som eksisterer av ham.

Foto: Agder Energi

3. Er det samme Einar Aas som spilte på landslaget i fotball?

Nei.

4. Hvordan fungerer dette kraftmarkedet det er snakk om?

Det finnes et fysisk marked for strøm og et finansielt marked. På kraftbørsen Nordpool prises strømmen som produseres og leveres her og nå. På råvarebørsen Nasdaq, der Aas handlet, kan man kjøpe og selge avtaler om strømprisen i framtida. På den måten kan produsenter og storforbrukere av strøm redusere usikkerheten omkring framtidige inntekter/utgifter. Men markedet kan også (som mange andre markeder) benyttes til ren spekulasjon.

5. Hvordan kan man tjene penger på dette?

Strømprisene i ulike land og regioner bestemmes av faktorer som blant annet nedbør, temperatur, kullpriser, gasspriser, CO₂-kvotepriser og mye mer. Hvis du forstår dette samspillet bedre enn andre, kan du forutsi prisendringer og tjene gode penger på det.

6. Hvordan da? Gi meg ett eksempel!

Anta at prisen på levering av strøm i Norge januar 2019 selges for 45 euro per megawattime i dag. Ha! Du har jo for lengst skjønt at når vi kommer til januar vil den løpende strømprisen (spotprisen) være langt høyere enn det! Du kjøper derfor 1000 januarkontrakter i dag til den nette sum av 45.000 euro. Når vi så kommer til januar, har spotprisen på strøm steget til 53 euro, akkurat slik du forutså! Nå sitter du altså på en prisavtale der strøm verdt 53.000 euro kan kjøpes for 45.000 euro. 8000 euro i gevinst. Happy days!

MERK: I praksis kjøper du aldri strømmen, i stedet gjøres verdien av prisavtalen opp løpende (hver dag) slik at penger går inn på eller ut av kontoen din hos børsen etter hvert som verdien av prisavtalen endres.

7. Så hva var det som gikk galt for Einar Aas?

Aas bommet grovt på det som i praksis var et stort veddemål på at forskjellen mellom tyske strømpriser og nordiske strømpriser skulle minke. I stedet skjedde det motsatte: Stigende kull–, gass– og CO₂-kvotepriser gjorde at tyske strømpriser steg samtidig som masse nedbør gjorde at nordiske priser sank (fordi mye regn gir mer og billigere vannkraft). Kontraktene til Aas stod til stadig større tap, og på børsen må man løpende stille sikkerhet basert på hvordan man ligger an. Da Aas ikke klarte stille mer sikkerhet, ble kontraktene hans tvangssolgt av børsen og han ble tvunget til å realisere tapet – som var stort.

8. Men flere milliarder kroner i tap..?

Aas satt ikke med 1000 kontrakter. Ifølge bransjenettstedet Montel satt han med en posisjon tilsvarende 23.000.000 standardkontrakter i Norden og 11.000.000 standardkontrakter i Tyskland. I tillegg var prisbevegelsen som felte Aas 17 ganger det den pleier å være på en typisk handledag. Det gikk altså veldig galt veldig fort.

9. Var handelen ulovlig?

Det er foreløpig ingenting som tyder på at Aas har gjort noe ulovlig. Ifølge Nasdaq-børsen han handlet på var han godt innenfor de begrensningene som gjelder. Finanstilsynene i Norge og Sverige skal imidlertid undersøke hendelsen, se om prosedyrer er fulgt og om reglene er gode nok.

10. Hvorfor måtte kraftselskapene dekke over en milliard kroner?

Normalt skal aktørene på børsen stille sikkerhet som dekker eventuelle tap. Men i dette tilfellet beveget prisene seg så fort at innen børsen grep inn etter gjeldende regler, hadde tapet til Aas blitt langt større enn både denne sikkerhet og reservene han hadde til rådighet. Da måtte børsen ty til sikringsfondet som medlemmene på børsen er ansvarlig for å fylle opp.

Siden 2013 har nemlig medlemmene på kraftbørsen sikret at de som vinner på veddemålene (derivatene) om hvilken vei strømprisen skal bevege seg, får oppgjør gjennom et fond de har skutt inn penger i dersom «taperen» på børsen selv ikke har penger.

Når Aas ikke hadde penger til å gjøre opp for seg, ble gevinstene utdelt fra dette fondet. Medlemmene ble deretter bedt om å betale inn nye penger til fondet.

11. Vil strømprisene påvirkes av dette?

Ikke særlig. En milliard høres kanskje mye ut, men fordelt på mange kraftselskaper er det småpenger. For eksempel måtte Statkraft stille opp med 50 millioner kroner, mens årsresultatet før skatt for 2017 var på 15,7 milliarder.

  • Les også:

12. Er Einar Aas personlig konkurs?

Det gjenstår å se. Den milliarden Nasdaq-børsen måtte legge ut vil den så langt det lar seg gjøre forsøke å få tilbakebetalt fra Aas i etterkant. De er i samtaler, og Aas må trolig belage seg på å selge eiendommer og andre eiendeler. Det kan likevel være i kreditorenes interesse å ikke slå Aas personlig konkurs nå, men i stedet la ham få tid til å oppnå god pris for det han skal selge.

MERK: Aas har i en pressemelding gjort det klart at han ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer i saken.

Artikkelen er oppdatert med enkelte presiseringer som går på forskjellen mellom det fysiske markedet for strøm og det finansielle markedet for strøm.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger