Leverpostei, sardinar, iskrem, rømmedressing, fløytegratinerte poteter og bearnéssaus.
Dette er produkta som no blir trekte tilbake frå marknaden fordi dei inneheldt tilsetningsstoffet johannesbrødkjernemjøl. Dette mjølet, i dei aktuelle produkta, inneheldt igjen det giftige stoffet etylenoksid.
Lista over produkta som blitt trekte tilbake, er blitt lang i løpet av sommaren.
– Det er ei relativ stor mengd produkt, då dette tilsetningsstoffet inngår i ein del kvardagsprodukt, seier Vigdis Jenderå, seniorinspektør i Mattilsynet, til NRK.
- Sjå heile lista i botn av saka
Forbod om å bruka i matproduksjon
Johanesbrødkjernemjøl blir vinna ut av frøa av frukta på johannesbrødtreet, og blir blant anna brukt som fortjukkingsmiddel.
– Det er eit godkjent tilsetningsstoff. Med det så er det også krav til spesifikasjonar på kva det skal innehalda, seier Jenderå.
Johannesbrødkjernemjølet det er tale om kjem truleg frå Tyrkia, og det er i eit parti av dette tilsetningsstoffet det no er påvist det giftige plantevernmiddelet etylenoksid.
I EU og EØS er plantevernmiddelet ikkje lovleg å bruka i matproduksjon. Etylenoksid er eit effektivt desinfeksjonsmiddel, og det kan difor tenkjast at stoffet blir brukt til å fjerna bakteriar på produkt som har blitt forureina under dyrking.
– Stoffet skal ikkje vera i maten fordi stoffet kan gi auka risiko for alvorlege helseskadar, seier Jenderå.
- Her kan du lesa spørsmål og svar på Mattilsynet sine sider
Kreftframkallande
– Etylenoksid kan skada DNA, altså genar og arvestoff, og er kreftframkallande. Inntaket av stoffet kan over tid auka risiko for utvikling av kreft, seier seniorforskar i Folkehelseinstituttet, Helle Katrine Knutsen.
Om du har fått i deg stoffet, er det ingenting du kan gjera. Stoffet er ikkje akutt giftig. Det er inntaket over tid som er til bekymring.
– Inntaket kan her antakast å vera kortvarig. Ein eventuell auke i kreftrisiko som følgje av dette, kan antakast å vera låg, men kan ikkje talfestast, seier Knutsen.
På spørsmål om kor lenge ein dagleg til dømes må eta ei skive med leverpostei som inneheld etylenoksid for at det skal kunna sjåast på som helseskadeleg, seier Knutsen at det ikkje finst eit godt svar på. Ho seier det kjem an på mengd av stoffet, noko ho ikkje kjenner til.
– Uansett vil det vera stor usikkerheit, seier ho.
Uroa for auka bruk av etylenoksid
Dette er ikkje den første saka der etylenoksid blir påvist i mat.
I fjor var det ei stor tilbaketrekking av produkt då det blei påvist etylenoksid i sesamfrø frå India. Dette førte til ein forsterka kontroll på import av sesamfrø til EU og EØS.
I juli månad i år har fleire EU-land avdekkja parti av johannesbrødkjernemjøl som har vore forureina av det giftige og forbodne plantevernmiddelet.
Auka bruk av etylenoksid uroar Mattilsynet.
– Det er ei bekymring så lenge det blir påvist, og vi veit det er forbode å bruka i mat, i og med det er ei helsefare med det. Så det er klart det er ei bekymring, seier Jenderå.
Dag Olav Stokken, kommunikasjonsdirektør i Orkla, seier også at dei ser på bruk av etylenoksid som eit aukande problem.
Orkla har funne spor av etylenoksid i både Stabburets posteiar og i rømmedressing til pizza. Dei blei gjort merksame på funnet av stoffet gjennom to av leverandørane deira.
– Dei hadde gjort analysar av johannesbrødkjernemjølet etter det blei avdekkja funn av etylenoksid i andre delar av Europa, seier Stokken.
Har ikkje hatt kontakt med dyrkarane
Varselet fekk dei i byrjinga av juli. Stokken seier at råvara går gjennom fleire ledd, slik at dei ikkje har direkte kontakt med dyrkarane av johannesbrødkjernemjølet. Heller ikkje Mattilsynet har oversikt over kven som har produsert det forureina mjølet.
– Men vi har tett dialog med leverandørane våre, som igjen følgjer opp vidare bakover i verdikjeda, seier kommunikasjonsdirektøren.
Orkla har no innført krav om analysesertifikat for etylenoksid på alle innkomne råvarer med johannesbrødkjernemjøl.
– I tillegg vurderer vi kva for nokre andre råvarer det er aktuelt å gjera tilsvarande for, seier han.
Kor lenge etylenoksidet har vore i johannesbrødkjernemjølet som finst i alle desse matvarene, opplyser Mattilsynet at dei ikkje veit nøyaktig.
– Verksemdene må sjølve gjera ei førehandsvurdering av dei varene dei produserer eller importerer. Å krevja analysar eller ta analysar, seier Jenderå i Mattilsynet og legg til at verksemdene må etterspørja dokumentasjon på råvarer.