Derfor feirer vi sankthans

Onsdag feires sankthansaften, vanligvis kjent i Norge som en folkelig, ikke-religiøs sommerfest 23. juni.

For andre feires den kristelige høytiden som minner fødselen til døperen Johannes, eller Sankt Hans som han er kjent som blant annet i Danmark. Han ble født 24. juni, omtrent et halvt år før Jesus.

Gjennom historien har minnedagen blitt feiret med kvelds- eller nattgudstjeneste datoen før selve fødselsdagen.

Derfor har dagen falt sammen med midtsommerfeiring og sommersolverv - den lengste dagen i året. Dagen da solen snur og det stadig blir mørkere.

Sankthans eller St. Hans kalles også for jonsok, som stammer fra norrønt og betyr «våkenatt for Jon». Jon og Hans er der en forkortelse for Johannes.

Døper og forløper

Som oftest er dødsdagen viktigere enn fødselsdagen til helgener. Men Johannes ble født uten arvesynd, og derfor feires hans fødsel.

I Det nye testamentet blir Johannes omtalt flere ganger.

Vistnok skal en engel ha besøkt en jødisk prest for å meddele at hans kone skulle føde en sønn som skulle hete Johannes.

Johannes skulle være fylt med Den hellige ånd og være en forløper for Herren - altså Jesus.

Johannes fikk navnet «døperen» fordi han døpte de som ønsket å få sine synder tilgitt. Han døpte også Jesus.

Hode på et sølvfat

Men ikke aller var like store tilhengere av Johannes.

Alle kilder er enige at døperen etterhvert ble kastet i fengsel og drept av kong Herodes Antipas. Men akuratt hvorfor er litt mer uklart.

Ifølge historikeren Josefus skal Herodes var redd for innflytelsen Johannes hadde over folket.

Mens det ifølge bibelen var det et mye mer pikant og oppsiktsvekkende drama som lå bak.

Uansett endte det med at Johannes ble halshugget og hodet hans lagt på et sølvfat.

Denne historien har blitt fortalt i mange forskjellige kunstformer. Flere malerier, skulpturer og musikk tar inspirasjon fra St. Hans' liv.

Heksebrenning og overtro

Magiske hendelser og overtro er ofte knyttet til sankthansnatten. Noen steder var det tradisjon å pynte huset med løv og villblomster for å velsigne huset.

Bålbrenning skulle fordrive onde ånder og makter. Bålplassen skal gjerne være stor og på et høyt punkt for å gjøre den godt synlig.

Hvis man sov med syv ulike blomster under puten, kunne man se hvem man skulle gifte seg med i drømmen.

I flere steder var sankthansnatten sett på som en av heksenes hovedfester. Fra flere land red hekser på sopelimer til fjellet Blokksverg i Tyskland.

I Finnmark ble kvinner brent på bål fordi de hadde feiret heksesabbat. Lyderhorn i Bergen var et samlingssted for hekser på sankthansnatten.