Dårlige helseregistre fører til død

Mange liv kunne ha vært spart hvis sykehus- og helseregistre hadde vært bedre oppdatert og samkjørt. Det sier assisterende direktør ved Folkehelsa, Camilla Stoltenberg.

Assisterende direktør ved Folkkehelsa, Camilla Stoltenberg

Arkivfoto.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

2. november 2004 gikk alarmen i Bergen.

Magesmerter, oppkast og diaré var i ferd med å slå ut store deler av byens befolkning. Flere tusen ble syke, mange sliter med langtidsplager fremdeles etter Giardia-utbruddet.

Alarmen kunne gått fem uker tidligere - og mange ville ha blitt spart.

Det sier Stoltenberg.

- De fleste som ble rammet, hadde ikke trengt å bli syke hvis vi hadde et sentralt diagnosealarm system, knyttet til meldesystemet for infeksjonsykdommer, mener Stoltenberg.

- Jeg synes det er helt ufattelig at vi som samfunn aksepterer at vi ikke har noe slikt. Vi vil spare mange for sykdom og mange liv ved å få dette systemet på plass, sier hun.

Gamle og dårlig oppdaterte

Giardiaepidemien er bare et eksempel hvor data og informasjon ikke utnyttes godt nok.

Mange av dagens helseregistre er gammeldagse og dårlig oppdaterte samt at dataene for dårlige.

I tillegg er det tungvint å få lov til å koble registere med sykdom - og pasientopplysninger opp mot hverandre.

Svartediket i Bergen.

Det var høsten 2004 at kloakk rant ut i drikkevannskilden Svartediket i Bergen. Det fikk store konsekvenser.

Foto: Arkiv / NRK

Folkehelsa har nettopp begynt et prosjekt for å modernisere helseregistrene.

Noe kan gjøres raskt, men mye vil ta tid og kreve både politisk vilje i tillegg til nye rutiner og innsats fra Helse-Norge. Men teknologisk er det mulig.

- I mange andre sektorer - skatteetaten, børs bolig, har de en helt annet kvalitet på data, mens i helsetjenesten der det står om liv og død, så har vi ikke det, sier direktøren ved Folkehelsa og mener det er et stort paradoks.

Nesten redd for sykehus

I Norge finnes ikke systematiske registrering av hva som skjer med pasientene etter at de skrives ut fra sykehuset, hvordan de reagerer på behandlingen over tid eller hvor lenge de lever.

- Jeg blir redd for å legge meg inn på sykehus slik som det er nå, fordi det er så mye vi ikke vet, sier Camilla Stoltenberg.

Ingen penger nå

Helse- og omsorgsdepartementet, som ansvarlige myndigheter, ser alvorlig på at dårlig samkjørte helseregistre fører til sykdom og død.

Likevel må personvernet gå foran en rask moderinsering.

- Hensynet til personvern og den enkelte pasient må veies opp mot den nytten vi har for å få ting i registre, sier statssekretær Kari Henriksen.

- Helseregistre inneholder viktige opplysninger for den enkelte person, og derfor er det viktig å gjøre disse så sikre som mulig og ikke gjøre ting for raskt. 

Men Henriksen sier det er et område som departementet vil se på.

- Nå får man jo også teknologi som kan lette arbeidet. Utspillet fra Folkehelseinstituttet vil være et viktig bidrag i vurderingen av hvordan dette skal tilrettelegges, sier Henriksen. 

SISTE NYTT

Siste meldinger