– Anså ikke at det var fare for at vognene skulle kunne trille

I Oslo tingrett er Cargonet tiltalt for å ikke ha tiltrekkelige sikkerhetsbarrierer som kunne stoppet vognene og ulykken, og dermed ha ansvar for hvordan vognene forårsaket tre dødsfall og alvorlige skader hos flere personer.

Aktoratet har i retten satt fokus på hvordan godsselskapet er ansvarlige for å forebygge ulykker, men slike barrierer. En av disse barrierene var sporbremser som ble åpnet og fikk togene til å begynne å rulle.

– Saken mot Cargonet dreier seg i all hovedsak om det som skjer før bremsene ble åpnet, sa aktor Carl Graff Hartmann tidligere i dag.

Les også: – Foranledningen til ulykken er viktig

Ifølge aktor Hartmann burde Cargonet ha fulgt opp faren for at vogner skulle kunne trille som et løpsk tog.

Dette er ikke Cargonet enige i.

Selskapet har i Oslo tingrett i dag slått fast at de ikke erkjenner skyld for Sjursøya-ulykken.

Les også: Cargonet erkjenner ikke skyld for Sjursøya-ulykken

De mener både at de ikke kjente til den konkrete faren for at vognene kunne trille ut av Alnabru, og at ansvaret lå hos Jernbaneverket som eide jernbaneskinnene og resten av anlegget på Alnabru.

– Jernbaneverket har blitt straffet

Cargonets forsvarer Morten Hugo Berger brukte mye av sin tid i retten i dag til å peke på hva Jernbaneverket hadde ansvaret for, og tidlig i sitt innlegg slå han fast at Jernbaneverket også har erkjent skyld og fått sin straff.

– Denne saken gjelder ikke om noen kan straffes for ulykken. Jernbaneverket har blitt straffet, det handler om noen i tillegg skal straffes, sa Berger.

Jernbaneverket fikk et forelegg på 15 millioner kroner som de valgte å vedta, og erkjenne skyld. Da forelegget ble gitt ga Oslo-politiet også et forelegg til Cargonet på 7 millioner kroner. Cargonet har valgt å nekte å betale forelegget fordi de mener de ikke kan stilles ansvarlig for ulykken.

Dermed ble det rettsak. Noe de etterlatte og skadde slett ikke ønsket, og det forstår Cargonets forsvarer.

– Etterlatte har blitt påført stor sorg, og de skadelidte har blitt påført betydelige fysiske og psykiske skader. Dette skulle vil selvsagt vært foruten. Det enkleste for Cargonet hadde også vært å vedta boten, sa Berger rettet mot de etterlatte som også er til stede i retten.

Likevel har altså selskapet valgt å ta kampen i retten fordi de mener de ikke forårsaket ulykken.

– Cargonet mener at vi ikke er strafferettslig ansvarlig for ulykken, og det er derfor vi står her i dag, sa Berger til de etterlatte og andre i tingretten.

– Nesten-ulykke i 2006 avdekket ikke faren

I sin forklaring for hvorfor selskapet ikke er strafferettslig ansvarlig for ulykken satte Cargonets forsvarer både fokus på at de selv ikke hadde noen anledning til å vite om faren for at vognene skulle komme på avveie, og at slik de ser det var det Jernbaneverkets ansatte som gjorde de fatale feilene den dagen i mars i fjor.

– De særskilte sikkerhetskravene i forskriftene for Cargonet gjelder det rullende materiellet, altså vogner og lokomotiver. Det rullende materiellet er ikke tema i denne saken. Selvsagt forårsaker det skade når det kommer på avveie, sa forsvarsadvokat Berger og påpekte at det var feil tilknyttet infrastrukturen som Jernbaneverket har ansvaret for som første til ulykken.

Motparten som mener at Cargonet var ansvarlig har derimot pekt på punkter i risokoanalyser som kunne tyde på at selskapet visste og har et medansvar, fordi de var klar over at det var en viss fare for at vognene kunne trille ut av godsterminalen.

Dette er ikke Cargonet enige i, og de trekker fram en nesten-ulykke i 2006 som også har vært omtalt i media tidligere.

NRK kunne dagen etter Sjursøya-ulykken i fjor fortelle at godsselskapet hadde opplevd en nesten identisk ulykke fire år tidligere, og t det bare var tilfeldigheter som gjorde at det ikke gikk galt denne gangen.

Les også: CargoNet AS opplevde nær identisk ulykkesforløp i 2006

Cargonet trekker i retten fram at granskningen av denne ulykken ikke viste noen reel fare for at vognene skulle komme på avveie og reise ut på sporet vekk fra Alnabru utenfor all kontroll.

– På bakgrunn av en ulykke som skjedde i 2006 anså ikke Cargonet at det var noen fare for at vognene skulle kunne rulle fritt den veien de gjorde, sier forsvareren og leser opp fra ulykkesrapporten til Statens havarikommisjon den gangen.

Den gangen viste Havarikommisjonen til at sporvekslerne automatisk skulle ha ført løpske vogner vekk i andre spor på Alnabru, og ikke ut på sporet nedover bakkene mot Sjursøya. Cargonet mener årsaken til ulykken var at den ansatte ved Jernbaneverkets sentral på Alnabru brøt sikkerhetsregler og åpnet både bremene til vognene og åpnet denne automatiske sporveksleren.

– Togekspeditøren hos Jernbaneverket brøt barrieren som skulle sikre at vognene automatisk ble ført vekk og ikke ut sporet fra godsterminalen, sa Berger om hvordan bremsene ble åpnet og vognene fikk trille ned til Sjursøya hvor de gjorde stor skade.

Vil ikke gi erstatning

Cargonet slo også fast i retten at de ikke mener de er pliktige til å utbetale erstatning til de skadde og etterlatte. Dette vil de være pliktige til hvis de i denne rettsaken blir kjent skyldige i grov uaktsomhet som førte til ulykken.

– Cargonet legger til grunn at det ikke er utvist grov uaktsomhet, og dermed ikke kan være erstatningspliktig, sa selskapets forsvarer.

Pårørende etter Sjursøya-ulykken har reist krav om oppreisningserstatning. Oppreisningserstatning ble tidligere ofte kalt erstatning for tort og svie, eller tort og smerte, dvs. tap som ikke er av økonomisk art.

For Leif Erik Nordmo som mistet faren sin i retten er det ikke like greit å høre hvordan Cargonet fraskriver seg ansvar og ikke ønsker å være med på noen erstatning.

– Vi får bare se hva som skjer. Det kan selvfølgelig oppleves provoserende for oss som allerede har betalt en stor pris at de ikke vil erkjenne erstatningsansvar, men det er ikke vi som skal dømme her, sier Nordmo etter første dag i retten.

En dag som forsvareren til Cargonet i stor grad brukte til å gå inn i detaljer på ansvarsforholdene mellom dem og Jernbaneverket som eier jernbaneskinnene og infrastrukturen på Alnabru.

Dette blir absurd for Nordmo som mener begge har ansvar for ulykken.

– For meg blir det litt som å tenke på hvem ladet hagla og hvem som avfyrte den, sier Leif Erik Nordmo som står igjen med sorgen etter sin far.