Hopp til innhold

Rop om hjelp blir vold

Unge psykisk syke bruker vold som et rop om hjelp. Det mener både politi, fagfolk og organisasjonen Mental Helse Ungdom.

Mental helse, illustrasjonsfoto
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

De fleste steder i landet tar det rundt tre måneder å få psykiatrisk hjelp.

Regjeringen har bedt sykehusene prioritere de unge.

- Ofte går det likevel for langt før hjelpen kommer, sier Roy Anders Tollåli, leder i Mental Helse Ungdom.

- Det har jo dessverre vært mange tilfeller der en person har bedt om hjelp, blitt avvist, og så utført en voldshandling, som man vet kunne vært unngått. Mange mennesker kunne vært reddet fordi den handlingen går så langt at det blir et drap, sier han.

- Vi har oversikt, men ikke midler

I Sandnes ble en 20-åring stukket med kniv i juli. Han ble lettere skadet og 18-åringen som er mistenkt for å ha brukt kniven sitter nå i varetektsfengsel.

Førstebetjent Kjell Arne Sandve har hovedansvaret for å etterforske ungdomssaker i Sandnes og han mener 18-åringen er et tilfelle der hjelpen skulle kommet før volden.

- Når vi har en så god oversikt over byens ungdommer som vi har, så mener jeg at vi kunne ha gått inn i forkant og gjort noe med dette, sier han.

Det kan være vanskelig å be om hjelp. Og det desperate ropet kan komme i form av utagering - vold. Ofte i sammenheng med rus, sier Tollåli i Mental Helse.

- Personer som ikke klarer å be om hjelp gjør kanskje en kriminell handling, i verste fall et drap og i mange tilfeller er det mange som tar sitt eget liv fordi de ikke blir hørt, mener han.

- Ventelister gjør saken verre

Politiet jobber for å forebygge ungdomsvolden, men det finnes ingen fasit for å hindre at det skjer. Støtteapparatet rundt ungdommene i risikosonen skulle vært enda større, sier Sandve i Sandnes-politiet:

- Å ha et apparat som kan ta seg av dette fortløpende er jo det ideelle, men det å ha ventelister for folk som har psykiske problemer gjør bare saken enda verre, sier han. 

Regjeringen jobber med en ventelistegaranti og har bedt sykehusene prioritere unge som er psykisk syke. Statssekretær i helsedepartementet, Wegard Harsvik, tror en mye kan gjøres ved å bedre skolehelsetjenesten.

- Vi vet at det fungerer som et godt tilbud flere steder. Terskelen for å gå og snakke med noen der er kanskje lavere enn å snakke med fastlegen eller lignende, så å etablere ordentlig gode skolehelsetjenester er et godt bidrag, tror han.

 

AKTUELT NÅ