Borettslag sparer millioner i året på energitiltak

– Hvis vi regner en krone per kilowattime, så har vi spart seks-sju millioner kroner i året de siste ti årene, sier Ole Morten Øversjøen.

Han er daglig leder i Tveita Borettslag i Oslo, et av Norges største borettslag med 819 leiligheter. For drøyt ti år siden begynte de å legge om energisystemet i de tre, store blokkene fra slutten av 1960-tallet.

– Uten redusert strømforbruk ville husleia vært mye høyere enn i dag, sier Øversjøen.

Borettslaget har etterisolert fasadene, skiftet 10.000 vinduer, 2.000 lamper, og erstattet gamle radiatorer med mer effektive konvektorer. Og ikke minst: De investerte i varmepumper og et gjenvinningsanlegg for varme fra ventilasjonen.

Fyrte for kråkene

Før var det kråkene som nøt godt av varmen som ble sluppet ut fra ventilasjonen.

– Den varme lufta fra leilighetene gikk rett ut over taket. Nå henter vi ut 8-10 grader varme ut av lufta før den forsvinner. Den varmen overføres til vann som vi bruker i varmepumpene, sier Øversjøen.

På det meste kjøpte borettslaget 13 millioner kilowattimer energi i året, nå klarer de seg med under 6 millioner.

Store investeringer

Gevinstene kom ikke av seg selv. Ifølge Ole Morten Øversjøen har borettslaget brukt rundt 40 millioner kroner i tiltak for å utnytte energien bedre.

Det inkluderer belysning, gjenvinningsanlegg for ventilasjonsluft, varmepumper og nye konvektorer. Det siste er moderne utgaver av radiatorer med større overflate og luftgjennomstrømming- Det gir god effekt selv med lavere temperatur.

Tveita Borettslag har siden 2013 fått til sammen 7,5 millioner kroner i støtte fra Enova og Oslo kommune til disse tiltakene..

Oppussingen av fasadene kostet 193 millioner kroner. Alt dette er ikke rene energitiltak, men det inkluderte etterisolering og nye, mer energibesparende vinduer.

– Utgjør flere Altakraftverk

Norske Boligbyggelags Landsforbund mener energieffektiviseringen i Tveita Borettslag bør være til inspirasjon for både andre borettslag og for myndighetene.

– Det er store muligheter. Bare borettslag og sameier kan sannsynligvis spare energi tilsvarende tre-fire Altakraftverk, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen. Han legger til at det forutsetter rause støtteordninger.

Bård Folke Fredriksen mener det er et stort paradoks at staten i løpet av noen vintermåneder bruker rundt 14 milliarder kroner på å hjelpe folk med strømregningen.

– Det er helt nødvendig og det må gjøres. Men det er bare brøkdeler som går til å ruste husholdningene for tilsvarende strømsjokk neste gang det har vært lite nedbør, lite vind og en tidlig, kald vinter, sier Bård Folke Fredriksen.

Foreslår en milliard kroner til energitiltak

Han er glad for at Enova nå vil gi støtte til energikartlegging og energiråd til borettslag og sameier. Men han sier det bare er småtterier mot ekstra-milliardene staten sitter igjen med på grunn av høye strømpriser – selv etter å ha betalt ut strømstøtten.

– Så noe av disse pengene, en milliard kroner for eksempel, bør gå til langsiktige tliltak, som energisparing.

Leder i Stortingets energi- og miljøkomite, Terje Aasland, sier han ikke vil forskuttere noen budsjettprosess. Men han tror det er nødvendig med mer offentlig støtte til energieffektivisering.

– Vi vil legge til rette for at husholdningene kan stimuleres noe til den type tiltak, sier Aasland.

Endrer støtteordninger

Enova har de siste par årene ikke klart å betale ut alle pengene som er satt av til å støtte tiltak i husholdningene. I fjor klarte de bare å dele ut under halvparten av pengene, samtidig kuttet de ut eller reduserte verdien av flere populære støtteordninger.

Nå varsler statsforetaket endringer og nye støtteordninger. Mer støtte til strømproduksjon med solceller, og støtte til styringssystem for strøm og til smarte varmtvannstanker (varm vannet når strømmen er billigst) er blant dem.

– Det er positivt, men vi synes det er rart at Enova ikke øker støtten til bergvarmepumper. Slike varmepumper sparer mest når strømprisen er høyest, og bidrar til å redusere behovet for investeringer i strømnettet, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Også Huseierne mener de nye tilbudene fra Enova er skritt i riktig retning, men at det gjenstår å sikre at Enova klarer å dele ut pengene.

Vil spare 70 prosent

På Tveita er gamle glødepærer i fellesområder byttet ut med bevegelsesstyrte ledlys.

Alle korridorer har en grunnbelysning og så skrus flere lamper seg på når noen kommer gående.

Tveita Borettslag har et kjølerom i hver etasje. Neste steg er å utnytte varmen som produseres i disse kjølerommene til oppvarming og tappevann.

– Når det er unnagjort er målet å komme ned i 70 prosent reduksjon i innkjøpt energi, sier daglig leder Ole Morten Øversjøen.