Bistandskutt: – 450.000 barn kan miste skolegang – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Hopp til innhold

Forhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og KrF startet igjen i 11-tiden onsdag på Stortinget. Sentralt i diskusjonene står bistandsbudsjettet, og hvorvidt regjeringen får gjennom sine varslede kutt i den langsiktige bistanden på 4,2 milliarder kroner. NRK har bedt ti av de største hjelpeorganisasjonene å skissere konsekvensene.

Les også: Demonstrerte mot kutt i bistandsbudsjettet
– Færre jenter på skole

Redd Barna frykter at bistandsarbeid som er bygd opp over mange år nå raseres.

– Budsjettforslaget er en mistillitserklæring fra regjeringen til norsk sivilsamfunn, og et internasjonalt løftebrudd, sier generalsekretær Tove Wang i Redd Barna.

Hun sier rett ut at over 450.000 fattige barn kan miste skoleplassen sin. Over 600.000 barn går i dag på skole finansiert gjennom Redd Barnas Norad-avtale. Målet er å øke til 900.000 barn fram til 2018.

– Selv med skjerming av utdanningsdelen vil dette tallet trolig måtte halveres, det vil si at 450.000 barn ikke vil kunne få god og trygg skolegang, påpeker Wang.

– Dette handler om den fattige jenta som blir giftet bort når familien ikke lenger ser at hun har mulighet for skolegang. Om gutten som ender tilbake til et liv på gata med tigging eller farlig barnearbeid, sier generalsekretæren i Redd Barna.

Les også: Egeland: – 2016 vil bli mye verre

– Mister helsetjenester

Care har regnet ut at 250.000 jenter og kvinner risikerer å miste helsetjenester i Kongo, én million fattige familier i Mali og Niger kan miste muligheten til å skaffe seg inntekter og betale for helsetjenester og skolegang for barna. I Myanmar og Afghanistan vil fredsbygningsarbeid måtte legges ned.

– Skulle støtten reduseres, vil dette selvsagt ha innvirkning på hvordan programmene drives. I dag mottar SOS-barnebyer støtte fra NORAD til seks land i sørlige Afrika. Programmene er rettet mot barn i familier i krise, sier informasjonssjef Synne Rønning i SOS Barnebyer til NRK.

Kommunikasjonssjef i Plan Norge, Siv Meisingseth, betegner kuttforslaget som hjerterått og korttenkt.

– Det fører til at prosjekter må legges ned. Det rammer de fattigste, funksjonshemmede, barnebruder og jenter som trenger beskyttelse. Dette er et svik mot de aller fattigste. De som har minst, sitter igjen med den største regningen, sier Meisingseth til NRK.

Les også: Frp-Listhaug: – Godhetstyranniet rir Norge som en mare

– Flere på flukt

Uklokt og kortsiktig, sier generalsekretær Gry Larsen i Care Norge, og begrunner:

– Hvis Norge og Europa slår beina under hjelpeorganisasjonene risikerer verden mer konflikt, mer fattigdom og flere på flukt.

Norsk Folkehjelps nåværende avtale med Norad kan bli kuttet med to tredjedeler – som kan innebære å redusere innsatsen fra 19 til tre til fire land.

– Det vil bety at rundt 130 sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør-Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika vil miste støtten, sier politisk rådgiver Kari Eliassen i Norsk Folkehjelp til NRK.

Les også: Givergleden større enn noensinne – men disse bør du styre unna

– Hundretusener rammes

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, advarer mot å presse fattige sivilsamfunn over i en humanitær brannkorpsfunksjon.

– Kuttene vil ramme hundretusener av mennesker direkte, bare innenfor Kirkens Nødhjelps portefølje. Det er uforståelig og uforsvarlig at én prosent av statsbudsjettet skal måtte bære 65 prosent av kostnadene. Det er svært trist at verdens rikeste land skal la de fattige ta regninga, sier Helland.

Fakta om foreslåtte kutt i norsk bistand

Regjeringen foreslår å kutte den langsiktige bistanden på ulike områder med drøyt 4,2 milliarder kroner. Dette er de største kuttene:
Langsiktig bistand til sivilt samfunn, det vil stort sett si organisasjoner som er uavhengig av staten, kuttes fra 1,6 milliarder til 670 millioner.
Bistand til Afrika reduseres med 127 millioner.
Bistand til Asia reduseres med 193 millioner. Det utgjør en tredel av dagens støtte.
Bistand til Latin-Amerika reduseres med 70 prosent til 30 millioner.
Bistand til ulike FN-organisasjoner samt internasjonal landbruksforskning kuttes med i alt 620 millioner.
Støtten til menneskerettighetsarbeid kuttes med 125 millioner. Det utgjør ca. en tredel av dagens støtte.
Støtten til fred, forsoning og demokrati foreslås kuttet med 250 millioner.
Klima- og skogsatsingen reduseres med 378 millioner.
Støtte til fornybar energi-prosjekter kuttes med hele 520 millioner til 270 millioner, mens støtten til internasjonale miljøprosesser kuttes med 250 millioner.
Bistand til næringsutvikling kuttes med 130 millioner. Det er bortimot en halvering.
Kilde: NTB

Bistandskutt kan ramme disse prosjektene

Kirkens Nødhjelp:

Kuttene vil ramme hundretusener av mennesker direkte, bare innenfor Kirkens Nødhjelps (KN) portefølje.
Bortfallet av midler til overgangsbistand (GAP) kombinert med kutt i regionalbevilgningen til Afrika kan ha dramatiske konsekvenser:
Sør Sudan er nå oppskalert til en nivå 3-krise, på samme nivå som Syria. I dette landet har Kirkens Nødhjelp mottatt 25 millioner på GAP-bevilgningen som blant annet gir vann til 134.000 mennesker.
De 25 millioner kronene som kuttes i Sør Sudan utgjør seks promille av kuttet i bistand på 4,2 milliarder - men vil kunne ramme godt over 100.000 mennesker direkte - bare i Sør Sudan.
I Guatemala kan livsviktig arbeid med menneskerettigheter for urfolket legges ned i områder som er nærmest lovløse grunnet internasjonal gruveindustri og store økonomiske interesser.
KN risikerer i tillegg et tap på noen titalls millioner på regionalbevilgninger. Dette vil ha enorme konsekvenser for flere hundretusener av de tre millioner mennesker Kirkens Nødhjelp når ut til årlig.
Kutt vil få konsekvenser for omfattende jordmorutdanning i Malawi, utdanning av korrupsjonsjegere i Tanzania, mobilisering av sivilt samfunn på skattespørsmål og gruveindustri i Zambia.

Norsk Folkehjelp:

Dersom 2/3 av Norsk Folkehjelps (NF) nåværende avtale med Norad kuttes vil innsatsen reduseres fra 19 til 3-4 land.
Det vil bety at rundt 130 sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør (Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika), mister støtten. I mange tilfeller er NF eneste støttespiller.
NF jobber med ungdomsorganisasjoner i Palestina der målet er at flere ungdommer skal engasjere seg i utviklingen av sine lokalsamfunn.
Kvinneorganisasjoner i Sør-Sudan som arbeider mot vold og for kvinners deltakelse. De spiller en viktig rolle for å fremme fred i Sør Sudan.
I Mosambik støtter Norsk Folkehjelp en bondeorganisasjon som organiserer over 100.000 småbønder over hele landet. Dette sikrer levebrødet og skaper arbeidsplasser for en rekke familier.
Partnerorganisasjoner i Nord-Irak jobber for å få på plass ordninger for at oljepengene skal investeres i utviklingsprosjekt.

Care:

Én million fattige familier i land som Mali og Niger mister muligheten til å skaffe seg inntekter og og betale for helsetjenester og skolegang for barna.
Én million kvinner mister muligheten til å få opplæring i politisk arbeid.
Flere titalls lokale organisasjoner mister muligheten til å drive demokratibygging i sårbare stater som Mali, Niger og Burundi.
I Myanmar og Afghanistan vil fredsbygningsarbeid måtte legges ned.
Holdningsskapende arbeid for likestilling må legges ned i ti land, dette inkluderer tiltak som bidrar til å redusere barneekteskap og kjønnslemlestelse.
250.000 jenter og kvinner mister helsetjenester i Kongo.

Redd Barna:

Redd Barna har langsiktige avtaler med over 100 lokale partnere i 15 land. Et potensiell stort kutt på opp mot 2/3 betyr at et flertall av disse avtalene må reforhandles eller brytes.
Over 600.000 barn går i dag på skole finansiert gjennom vår Norad-avtale. Redd Barna har mål om å øke til 900 000 i løpet av perioden (til og med 2018), hvorav 50 prosent er jenter. Selv med skjerming av utdanningsdelen vil dette tallet trolig måtte halveres, det vil si at 450.000 barn ikke vil kunne få god og trygg skolegang.
Redd Barna har testet 9.000 barns leseferdighet og funnet ut at kun 13 prosent av dem kan lese. Målet er å øke dette til 30 prosent innen 2018. Det vil ikke være mulig å gjennomføre.
I dag har 1,7 prosent av barna i RB-støttede skoler nedsatt funksjonsevne. Samtidig er andelen barn med nedsatt funksjonsevne er mye høyere. Målet er derfor å doble andelen til tre prosent gjennom inkluderende utdanning. Det vil ikke være mulig å gjennomføre.
Eksempler på konsekvensene dersom hele Redd Barnas arbeid i Nicaragua kuttes: Kvaliteten på utdanningen i landet vil reduseres. Arbeid med utdanning Nicaragua: Fram mot 2018 har Redd Barna mål om å nå 53.600 barn (hvorav 28200 jenter).
I Malawi støtter redd Barna utdanning i to distrikter, Mwanza and Neno, hvor målet er at 81.076 elever i grunnskolen skal forbedre sine læringsresultater. For å få til dette, skal 1.275 lærere få opplæring, trening og støtte i sitt arbeid.
Et potensielt kutt i Redd Barnas helseprogram kan bety redusert innsats mot tenåringsgraviditet.

Røde Kors:

Helse i Somalia: Begrense mor-barn dødelighet er kjernen av helseprogrammet til Somalisk Røde Halvmåne. Gjennom 32 mor-barn klinikker, 15 mobile helseenheter og 4.600 frivillige gir Somalisk Røde Halvmåne et helsetilbud til sårbare grupper i Somaliland og Puntland. Over 100.000 konsultasjoner ble gjennomført på klinikkene i 2014. 42 prosent av pasientene var barn under fem år, 58 prosent kvinner.
Støtte HIV/AIDS arbeidet i Mellom-Amerika: I helsearbeidet til Røde Kors nasjonalforeningene i Mellom-Amerika er HIV/AIDS arbeidet en sentral komponent. Både for å begrense spredningen og sikre behandling. Som en del av dette inngår også kampanjer som fremmer rettigheter til lesbiske, homofile, biseksuelle, transpersoner og interkjønnede.
Førstehjelpsopplæring i Irak: Frivillige i Irak Røde Halvmåne driver med opplæring i førstehjelp over hele landet. Dette gjør at mennesker langt vekk fra sykehus og offentlig helsevesen får tilgang til grunnleggende helsehjelp ved ulykker og akutt sykdom. I tillegg til frivillige i Irak Røde Halvmåne driver man også målrettet opplæring av internt fordrevne.

Flyktninghjelpen:

Utdanning i Colombia: Flyktninghjelpen (NRC) fører barn og ungdom rammet av konflikt tilbake i formell utdanning i områder med få skoler og problemer med adgang. NRC har sørget for at mer enn 6.000 barn og ungdom har tilgang til grunn- og ungdomsskole. Planen for 2016 er å øke disse aktivitetene og dermed tilrettelegge adgang til formell utdanning for 20.000 konfliktrammede barn og unge.
Utdanning i Myanmar: Gjennom å tilby markedsorientert yrkesopplæring bistår NRC sårbar ungdom i alderen 15-25 år i å få adgang til å fortsette utdannelse og skape et grunnlag for å kunne livnære seg selv. I 2014 besto 234 unge menn og 234 unge kvinner opplæringen. Programmet gjør at ungdom får et varig livsgrunnlag og at de kan bidra til den videre oppbyggingen av landet sitt.
Utdanning i Palestina: NRC sikrer barn og ungdom, spesielt de mest sårbare, forbedret tilgang til beskyttende og inkluderende utdanning i en langvarig konfliktsituasjon. NRC når mer enn 5.000 barn på Vestbredden og Gaza. Gjennom prosjektet kurses 7.400 foreldre, 277 lærere og 30 støttemedarbeidere.

Plan Norge:

Kutt vil føre til at prosjekter må legges ned. Det rammer de fattigste, funksjonshemmede, barnebruder og jenter som trenger beskyttelse.
Kuttet rammer organisasjoner i Norge som samarbeider med lokale organisasjoner for å redusere fattigdom og sikre oppfyllelse av menneskerettighetene.
Økt støtte til humanitær bistand vil oppveie noe, men midlene går til helt andre mennesker – til helt andre saker.
Tiltak som skal forebygge kriser vi nå er oppe i, som flyktningstrømmen til Europa.

Atlas-alliansen:

65 prosent kutt i bistanden vil kunne bety dette for funksjonshemmede: 33 skoleprosjekter rettet mot funksjonshemmede barn og unge står i fare for å legges ned. Blant annet mister de mest sårbare som døvblinde barn sitt tilbud om utdanning og opplæring i dagligdagse gjøremål.
Funksjonshemmede barn går glipp av at over 5000 lærere i Malawi og Tanzania får opplæring i inkluderende undervisningsmetoder.
Mer enn 700 organisasjoner av funksjonshemmede som jobber for å styrke menneskerettighetene risikere å måtte legge ned. I Nepal, Malawi og Uganda representerer våre partnere over 12 millioner funksjonshemmede.
5.000 foreldre eller pårørende i Malawi mister informasjon og støtte til hvordan de kan sikre en trygg oppvekst for sine funksjonshemmede barn.
Over 25.000 funksjonshemmede personer i Uganda, Malawi, Kambodsja og Nepal risikerer å miste tilgang til mikrokreditt og dermed ikke mulighet til å starte små bedrifter eller annet inntektsgivende arbeid.
200.000 personer i Nepal får ikke tilgang til undersøkelse og behandling av øye-sykdommer. Mange vil være unødvendig blinde, og ha færre muligheter til å bidra til familiens inntekt.
20.000 barn født med ryggmargsbrokk vil ikke få livreddende behandling.

SOS-Barnebyer Norge:

I dag mottar SOS-barnebyer støtte fra NORAD til seks land i sørlige Afrika. Programmene er rettet mot barn i familier i krise og deres lokalsamfunn. Målet er å styrke familiene, slik at de kan gi barna sine omsorg og utdanning. Et sterkt sivilsamfunn er viktig for barns trygghet og oppvekstvilkår. Det er også en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Varige, stabile omsorgsløsninger for barn gir bedre økonomisk vekst og sikrer utvikling både for det enkelte barn og for samfunnet de lever i.

Leger Uten Grenser:

Leger Uten Grenser har ikke fått noen signaler på kutt i bevilgninger de har søkt om. Signalene de har fått er at Regjeringen vil øke humanitære nødhjelpsmidler.
Leger Uten Grenser er finansiert av 20 prosent statlige midler og 80 prosent av private givere. Internasjonalt er det 90-10 i favør private midler.
Regjeringens forslag til kutt vil ikke få noen konsekvenser for prosjekter drevet av Leger Uten Grenser verden over. Det drives ingen prosjekter fra Norge.

(Fakta: Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Care, Plan Norge, SOS-Barnebyer Norge, Atlas-alliansen, Leger Uten Grenser, Røde Kors og Flyktninghjelpen.)