Møt de ukjente artene på havbunnen
Der de bor, vil mange nå lete etter verdifulle mineraler.
Denne sjøargurken flyter i bedagelig tempo langs havbunnen i Clarion-Clipperton-sonen i Stillehavet.
Mennesker har vært på besøk her siden 1960-tallet. Likevel vet vi nesten ingenting om hjemmet hans, ifølge ny forsking.
Clarion-Clipperton-sonen, eller CCZ, er i snitt 5000 meter dypt og omtrent like stort som hele USA.
Britiske forskere har nå gått gjennom all data som er samlet inn fra CCZ, gjennom flere tiår, på leting etter svar.
Konklusjonen?
90 prosent av artene i CCZ er helt ukjente for oss.
Forskerne har identifisert 400 arter vi kjenner til. Og over 5000 nye arter.
I tillegg anslår de at det finnes over 6000 flere uoppdagede arter.
Her er noen av havdypets beboere:
– På en måte er jeg overrasket over hvor lite vi vet, sier Muriel Rathbone, dyphavsforsker ved Naturhistorisk museum i London. De har ledet studien.
Til tross for at CCZ er dyphavsområdet vi kjenner best, vet vi om kun 10 prosent av artsmangfoldet, sier hun i en pressemelding.
«Og det er bare toppen av isfjellet. Fordi det forteller oss ikke hvordan økosystemet fungerer, det forteller oss ikke hvordan det henger sammen. »
Bakgrunnen for forskningen er at en helt ny industri er i startgropa.
Mange mener nemlig at det finnes store penger og klimaløsninger i CCZ.
I juli vil trolig de første selskapene søke om tillatelser til å utvinnne verdifulle mineraler fra dypet.
Disse sorte klumpene er mineraler som kalles mangannoduler. De kan inneholde stoffer som nikkel, kobolt og kobber.
I dag kommer dette fra gruver på land. Men fremover trengs det mye mer, for å lage alt fra elbilbatterier til vindturbiner. Grønne løsninger for å bremse klimakrisen.
Men gruvedrift på havbunnen er kontroversielt. Det er vanskelig å vite hvor skadelig det er, siden vi vet så lite om livet i dypet.
Forskerne håper den nye kunnskapen kan bidra til at utvinningen blir så skånsom som mulig mot naturen.
Norge har også kastet seg på mineralkappløpet.
Regjeringen vurderer å åpne for gruvedrift på norsk sokkel. I disse dager jobber de med en plan, som Stortinget skal stemme over.
Men nordmenn vil lete etter mineraler også i Stillehavet.
Det norske selskapet Loke Marine Minerals har letelisenser i CCZ. Funnene fra studien er betryggende for industrien, sier adm. direktør Walter Sognnes, for CCZ er nå dyphavsområdet som er best utforsket.
«Videre viser disse estimatene at biologisk mangfold i CCZ nesten helt sikkert er en størrelsesorden lavere enn det i noen andre habitater som for tiden påvirkes av kritiske mineraler, for eksempel nikkelutvinning fra Indonesia. »
Sognnes sier de jobber for å få nok kunnskap om miljøet før de starter. Og de utvikler ny teknologi for å begrense sitt avtrykk.
– Planen er fortsatt å sikre at for hvert habitat som kan bli påvirket, vil representative områder forbli beskyttet, og for å unngå områder der det kan være sjeldne eller spesielt følsomme økosystemer, sier Sognnes.