Ekteparet har fått en uventet bonus av å ha hytte i Grebbestad sør for Strömstad.
– I Norge har vi hatt billig strøm i forhold til Sverige. Nå har det snudd tvert om, sier Arnt Einar Hansen.
Hjemme i stua på Rælingen viser han fram to strømfakturaer for mars:
- Regningen for rekkehuset kom på 3.210 kroner. I snitt kostet forbruket 241 øre per kilowattime.
- Rundt hundre kilowattimer lavere strømforbruk på hytta kostet 1.525 kroner. Snittprisen var på 125 øre.
Ekstreme prisforskjeller
Mens pristoppen for strøm ble nådd i desember for Sør-Sverige, kom tidenes dyreste strøm etter Ukraina-krigen på Østlandet, ifølge Nordpool.
Men forskjellene er enda større i løpet av et døgn.
I januar fikk Hansen strømavtalen på hytta over til norske Tibber, og kunne følge prisen time for time.
– Det var da jeg oppdaget at det er store forskjeller på spotprisen i Sverige kontra Norge, sier han.
Palmesøndag var prisen for en kilowattime ned mot 5 øre i Sør-Sverige, mens prisen lå jevnt over 150 øre i Sørøst-Norge, ifølge Nordpool. Det vil si at den norske prisen var opptil 30 ganger høyere.
Prisnivået er høyt døgnet rundt på Østlandet, mens prisen i Sør-Sverige faller på natten og dagen når forbruket er lavere.
Når strømforbruket går opp om morgenen og ettermiddagen, er prisforskjellen mindre.
Hansen blar gjennom appen for å vise prisene onsdag før påske mellom 15.00 og 16.00.
– Utslaget er mye større i Sverige. Prisen er 77 øre der, kontra 2 kroner i Norge. Det er jo litt rart.
– Prisene er høye. De er det altså, sier Severinsen, som jobber som lærer.
– Det å få vite årsaken til at det er så høyt, er viktig for meg, sier Hansen, som er lokomotivfører.
– Vi i full jobb klarer oss, men det er andre som ikke gjør det og må tenke på en annen måte, sier Hansen.
Dyr vannkraft til forbrukerne
På strømbørsen Nordpool settes prisen i Sør-Norge etter den dyreste kilowattimen som blir solgt.
I Sør-Norge kommer nesten all strøm fra vannkraft, som er billig å produsere.
Når prisen er lavere i utlandet enn i Norge, er det fordi norske produsenter selger strømmen dyrest.
Men i høst falt prisene da Sør-Norge kunne importere billigere kraft fra utlandet.
– Dette skyldes nok at det var mer vann i magasinene, slik at vannkraftprodusenter valgte å senke prisen noe for å få produsert også når det var mulig med stor import, sier strømanalytiker Marius Holm Rennesund Thema Consulting.
I vår har nordmenn i motsetning til svenskene ikke fått glede av billig strøm når forbruket har falt, og importen av lavere priset strøm fra utlandet har gått opp.
Det lille vannet som er igjen i magasinene er for verdifullt til at produsentene vil sette ned prisen, ifølge Rennesund.
– Vannkraftprodusentene ser i denne situasjonen at de kan spare på vannet fordi de kan forvente å få høyere pris senere og holder derfor fortsatt vannverdien høy, sier han.
Jevnere produksjon i utlandet
Produsentene kan velge en slik prisstrategi fordi en andel av vannkraften i Sør-Norge kan reguleres etter hva strømmen koster i markedet.
– Det betyr at vi enkelt kan regulere produksjonen opp og ned til en lav kostnad bare ved å åpne eller lukke luka litt mer. Dette gjør at vi enkelt og til en lav kostnad kan regulere produksjonen basert på etterspørselen etter kraft, sier Rennesund.
Sør-Sverige har mest atomkraft å lene seg på, og har en mindre fleksibel miks av kraftproduksjon enn Sør-Norge, ifølge analysesjef Tor Reier Lilleholt i Insight Volue.
– Når vi i tillegg vet at Nord-Sverige er koblet mye tettere med Sør-Sverige fordi de har masse overføringskapasitet, vil prisene i hele Sverige være på et lavere nivå når det lavere priser i Nord-Sverige, sier han.
Rennesund viser til blant annet Tyskland som kjører kraftproduksjon fra kull og gass døgnet rundt. I Europa svinger derfor prisene mer etter forbruket fordi tilbudet er jevnere.
– Sør-Sverige er nok mer preget av prisvariasjonene vi ser på kontinentet, fordi de har lite fleksibel kraft de kan justere ned når det er lavt forbruk. Dermed faller prisen typisk mer på nattetid enn den gjør i Norge, forklarer Rennesund.
Nyter badekaret på hytta
Prisforskjellene mellom Norge og Sverige slår ikke bare inn på lommeboken, men også på badevanene til Hansen.
– Jeg er veldig glad i å bade, og ligger gjerne lenge i badekaret for å utnytte varmen. Men det er klart at å fylle opp et badekar, det tar mye strøm, sier han.
Da han så i appen hvor mye strøm som ble slukt av badingen, ble det slutt på moroa.
– Men han dusjer, skyter Severinsen lattermildt inn.
Hansen forteller at hytta har et spabad som er godt isolert, og bruker lite strøm.
– Betyr det at du bader i Sverige?
– Ja, til gagns!